Riksadvokaten fjerner formulering om trusler og vold mot journalister i prioriteringsrundskriv

Trusler og vold mot journalister utgjør et alvorlig demokrati- og pressefrihetsproblem. Likevel har Riksadvokaten nylig fjernet en eksplisitt formulering som prioriterte etterforskning av slike saker i sitt prioriteringsrundskriv. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening kjemper for å sikre at trusler og vold fortsatt blir tatt på alvor i politi- og rettsvesen.

Nøkkelpunkter

• Riksadvokaten har fjernet formuleringen som prioriterte etterforskning av trusler og vold mot journalister i prioriteringsrundskrivet.


• Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening jobber aktivt for at trusler mot journalister fortsatt skal prioriteres i straffesaker.


• Trusler og vold mot journalister anses som en trussel mot pressefriheten og demokratiet.


• Effektiv etterforskning av slike saker er avgjørende for å opprettholde trygge rammer for journalistikk.


• Hatkriminalitet som rammer journalister krever økt oppmerksomhet og prioritet i politiets arbeid.

Innledning

Journalistikkens rolle i et levende demokrati er uvurderlig. Fri og uavhengig presse sikrer informasjonsflyt, kritisk debatt og maktkontroll. Imidlertid har stadig flere journalister i Norge opplevd trusler og vold. Dette undergraver pressefriheten og kan føre til sensur eller selvsensur. Riksadvokatens fjerning av en tidligere formulert prioritering av slike saker vekker bekymring hos fagorganisasjoner.

Hva betyr endringen i prioriteringsrundskrivet?

Prioriteringsrundskrivet fra Riksadvokaten gir politiet og påtalemyndigheten en veiledning på hvilke sakstyper som skal prioriteres. Tidligere innbefattet rundskrivet en formulering som spesielt fremhevet trusler og vold mot journalister som en prioritert gruppe for etterforskning og straffeforfølgelse. Denne teksten er nå fjernet i den nyeste versjonen.

Fjerningen kan tolkes som at disse sakene ikke lenger tillegges samme vekt i politiets prioriteringer. Det reiser spørsmål om hvordan trusler og vold mot journalister vil håndteres fremover i straffesystemet.

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforenings reaksjon

Både Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) har uttrykt sterk bekymring over endringen. Begge organisasjonene understreker at trusler og vold rettet mot journalister ikke bare er kriminalitet mot enkeltpersoner, men en trussel mot selve fundamentet for pressefriheten og demokratiet. NJ og NR jobber derfor aktivt med å påvirke myndighetene slik at denne prioriteringen opprettholdes eller gjeninnføres.

Lederne i begge organisasjoner understreker at uten tydelig prioritering vil etterforskning og påtale kunne bli tilfeldig og inkonsekvent, noe som kan forsterke utryggheten blant journalister.

Viktigheten av å prioritere trusler og vold mot journalister

Trusler mot journalister undergrave journalistikk

Trusler og vold kan skape en klima der journalister nøler med å dekke viktige, kritiske saker. Dette svekker offentlighetens tilgang til informasjon og kan gi grobunn for urett og maktmisbruk. Når journalister trues eller angripes, reduseres også ytringsfriheten indirekte.

Hatkriminalitet i journalistikkens tjeneste

Mange trusler mot journalister har elementer av hatkriminalitet, særlig når de retter seg mot enkeltpersoners identitet, for eksempel grunnlag i etnisitet, religion eller politiske meninger. En prioritert innsats i etterforskning bidrar til å bekjempe slike hatforbrytelser og beskytte mangfoldet i journalistikken.

Etterforskning og straff som avskrekking

Tilstrekkelig og hurtig etterforskning av trussel- og voldssaker er avgjørende for å sende et tydelig signal om at dette ikke skal aksepteres. Straffesaker som følges opp gir avskrekkende effekt og øker tryggheten i journalistikken.

Politiets rolle og ansvar

Politiet har ansvar for å etterforske alle straffbare handlinger, men prioriteringsrundskrivet gir klare signaler på hvilke forbrytelser som skal vies særlig oppmerksomhet ved ressursfordeling. Manglende prioritering kan føre til lavere bevissthet om farene ved trusler mot journalister internt i politiet og påtalejuristene.

Samtidig er det også et spørsmål om kompetanse og struktur i politiet for å håndtere saker som ofte er komplekse, involverer digitale trusler og kan ha grenseoverskridende elementer. Det er nødvendig med økt fokus, opplæring og ressurser for å sikre god etterforskning.

Sammenhengen mellom pressefrihet og demokrati

Et fritt og uavhengig pressekorps er blant grunnpilarene i et velfungerende demokrati. Dersom journalister utsettes for trusler uten at myndighetene imøtekommer disse med rettsforfølgelse, svekkes demokratiske prinsipper. Det kan føre til mindre åpenhet, redusert ansvarliggjøring av makthavere, og i verste fall – mistillit til media og demokratiet som helhet.

Derfor er det helt nødvendig at trusler mot journalister blir sett på som et demokratisk problem, ikke bare som individuelle kriminelle handlinger.

Veien videre

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening fortsetter sitt arbeid med å påvirke Riksadvokaten og Justisdepartementet for å gjeninnføre en tydelig og forpliktende prioritering av etterforskning av trusler og vold mot journalister i politiets rundskriv.

I tillegg anbefales det at:

• Politiet utvikler spisskompetanse på trusselsituasjoner og hatkriminalitet mot journalister.


• Det tilføres ressurser og verktøy til etterforskning av digitale trusler, spesielt på sosiale medier.


• Det etableres klare samarbeid mellom politi, presseorganisasjoner og forskningsmiljøer for å utvikle bedre innsikt og forebygging.

Slik kan man bedre sikre trygge rammer for journalistikk og ivareta grunnleggende demokratiske verdier.

Konklusjon

Riksadvokatens fjerning av prioritering for trusler og vold mot journalister i prioriteringsrundskrivet skaper bekymring for pressefrihet og demokrati i Norge. Trusler og vold mot journalister må fortsatt prioriteres kraftig av politi og påtalemyndighet for å sikre effektiv etterforskning og straffeforfølgelse. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening jobber aktivt for å motvirke denne svekkelsen og understreker at trygg journalistikk er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det er avgjørende at myndighetene nå lytter og handler for å beskytte journalistenes rettigheter og ytringsfriheten.

Frequently Asked Questions

Q: hva sier riksadvokaten om trusler mot journalister

A: Riksadvokaten understreker at trusler mot journalister er svært alvorlig og et angrep på ytringsfriheten. Slike trusler blir behandlet strengt gjennom rettssystemet for å sikre at journalister kan utføre sitt arbeid uten frykt for represalier. Riksadvokaten oppfordrer til nulltoleranse mot trakassering og trusler, og prioriterer disse sakene høyt i kriminalitetsbekjempelsen.

Q: prioriteringsrundskriv riksadvokaten 2024

A: Prioriteringsrundskrivet fra Riksadvokaten for 2024 gir retningslinjer for hvordan påtalemyndigheten skal prioritere saker i løpet av året. Rundskrivet fokuserer på viktige områder som alvorlig vold, økonomisk kriminalitet og digital kriminalitet, og styrer ressurser slik at de mest alvorlige og samfunnsskadelige sakene får førstebehandling. Målet er å sikre en effektiv og rettferdig strafferettslig behandling samt å tilpasse innsatsen til dagens trusselbilde og kriminalitetsutvikling.

Q: hvordan håndteres trusler mot pressen i Norge

A: Trusler mot pressen i Norge håndteres gjennom et kombinert rettslig og politimessig system. Norsk lov gir beskyttelse til journalister, og trusler kan straffeforfølges etter straffeloven. Politiet etterforsker slike saker og kan gi beskyttelse ved behov. I tillegg spiller presseorganisasjoner og medier en viktig rolle i å rapportere og skape bevissthet rundt trusler mot ytringsfriheten.

Q: statistikk over vold mot journalister

A: Statistikk over vold mot journalister viser at mange journalister opplever trusler, trakassering og fysisk vold i utøvelsen av sitt arbeid. Ifølge internasjonale organisasjoner som Committee to Protect Journalists (CPJ) og Reporters Without Borders (RSF), har vold mot journalister økt, spesielt i konfliktområder og under politiske demonstrasjoner. Norske tall viser også at enkelte journalister rapporterer om vold eller trusler, men Norge har generelt en høy grad av pressefrihet med relativt lav forekomst av fysisk vold. Det finnes ulike rapporter og undersøkelser som dokumenterer disse hendelsene, og flere arbeider for å forbedre sikkerheten til pressearbeidere globalt.

Q: rolle til Norsk Journalistlag i pressefrihet

A: Norsk Journalistlag (NJ) spiller en sentral rolle i å verne og fremme pressefriheten i Norge. Som fagforening for journalister arbeider NJ for et uavhengig og kritisk pressevesen, hvor journalister har frihet til å rapportere uten sensur eller politisk innblanding. De jobber også for gode arbeidsvilkår og etisk bevissthet blant mediearbeidere, noe som styrker pressens troverdighet og samfunnsoppdrag. NJ bidrar i debatter om ytringsfrihet og presseetikk, og støtter medlemmer ved trusler eller angrep på pressefriheten.

Key Entities

Riksadvokaten: Riksadvokaten er den øverste påtalemyndighet i Norge og leder Riksadvokatembetet. Embetet har ansvar for å føre tilsyn med politiet og påtalemyndighetens virksomhet i landet.

Norsk Journalistlag (NJ): Norsk Journalistlag (NJ) er en fagforening som organiserer journalister i Norge og arbeider for ytringsfrihet og gode arbeidsvilkår. NJ spiller en sentral rolle i å fremme presseetikk og profesjonell integritet i mediebransjen.

Norsk Redaktørforening (NR): Norsk Redaktørforening (NR) er en interesseorganisasjon for redaktører i norsk media. Foreningen jobber for redaktørenes uavhengighet og ytringsfrihet, og fremmer gode redaksjonelle prinsipper.

Trond Idås: Trond Idås er en norsk journalist med lang erfaring innen redaksjonelt arbeid. Han er kjent for sitt engasjement i journalistiske spørsmål og medieetikk.

Espen Brynsrud: Espen Brynsrud er en norsk journalist og redaktør med bakgrunn i ulike medieorganisasjoner. Han har blant annet hatt ledende roller og vært aktiv i debatter om pressefrihet og journalistikkens utfordringer.

Eksterne lenker

• Riksadvokaten har fjernet formulering om trusler mot ...
• Trusler mot journalister
• Hvordan bør vi håndtere trusler mot journalister og ...

Relaterte artikler

• Papirutgaver i fagpressen sikrer medlemskontakt og lesertilgang
• Viktigheten av papirutgaver i fagpressen for å nå hele målgruppen
• Konflikt rundt NRKs dekning av musikkavspillinger på Radio Haugaland: Egil Martin Solberg varsler rettslige skritt

YouTube Video

Title: Trusler mot journalister - 25.08.12
Channel: Sommerkonferansen
Published: 13 years ago