Norsk forskning styrker bærekraftig matproduksjon, matsikkerhet og folkehelse

Norsk forskning styrker matproduksjon, matsikkerhet og folkehelse i møte med klimautfordringer

Norge investerer betydelige midler i forskning som undersøker sammenhengen mellom matproduksjon, miljø, klima og folkehelse. Med over 100 millioner kroner avsatt i 2025, fokuserer prosjektene særlig på utfordringer knyttet til forurensninger som PFAS, mikroplast og nanoplast, samt effektene av ultraprosessert mat på helse. Denne forskningen bidrar til utviklingen av helhetlige og bærekraftige matsystemer som kan møte fremtidens klimautfordringer og sikre matsikkerhet.

Fokus på miljø- og helseaspekter i matsystemene

En sentral del av forskningen handler om hvordan klimaendringer og miljøfaktorer påvirker både produksjon av mat og folkehelse. Spesielt undersøkes effekten av skadelige stoffer som PFAS, mikroplast og nanoplast som finnes i matsystemene, og hvordan disse kan reduseres for å beskytte befolkningens helse. I tillegg studeres ultraprosessert mat, som har vist seg å kunne påvirke folkehelsen negativt, for å legge til rette for et mer bærekraftig og helsefremmende kosthold.

Bærekraftig matproduksjon og matsystemstrategier

Norge har satt i gang en helhetlig strategiutvikling for bærekraft i matsystemene, hvor klima, natur og folkehelse er viktige hensyn. Regjeringen har etablert ekspertutvalg som arbeider for å utforme en nasjonal strategi som skal være klar innen 2026. Målet er å sikre en robust matproduksjon som også tar hensyn til miljøpåvirkning og matsikkerhet, samt forbedre beredskapen mot mulige framtidige utfordringer knyttet til matforsyning.

Ungdoms medvirkning i utviklingen av fremtidens kosthold

En spesiell satsing retter seg mot ungdom for å inkludere deres perspektiver i utviklingen av fremtidens kosthold. Dette engasjementet skal sikre at norske matsystemer og kostholdsløsninger blir bærekraftige, helsefremmende og tilpasset kommende generasjoners behov. Ungdommens deltakelse bidrar til å etablere en bredere samfunnsforankring i arbeidet med å styrke matsystemene.

Samlede tiltak for bedre matpolitikk og beredskap

Resultatene fra den omfattende forskningen vil bli brukt aktivt for å styrke matpolitikken og beredskapen i Norge. Ved å koble økt kunnskap om skadelige miljøpåvirkninger, matsikkerhet, antimikrobiell resistens og klimaeffekter, legges grunnlaget for langsiktige tiltak som skal fremme en bærekraftig og trygg matforsyning. Denne kunnskapsbaserte tilnærmingen gjør det mulig å utarbeide bedre miljøråd og politikktiltak som bidrar til folkehelsen og ivaretar naturens bærekraft.

Konklusjon

Norges satsing på forskning og utvikling av bærekraftige matsystemer tar et helhetlig grep om viktige folkehelse- og klimautfordringer. Med fokus på miljøforurensninger som PFAS og mikroplast, ultraprosessert mat, og bred samfunns- og ungdomsmedvirkning, legges det til rette for en robust og bærekraftig matproduksjon. Dette vil bidra til å sikre matsikkerhet, bedre folkehelse og et kosthold tilpasset framtidige klimamål og samfunnsbehov.

Spørsmål og Svar

Spørsmål: Forskning på mat og miljø i Norge

Svar: I Norge er forskning på mat og miljø et viktig felt som fokuserer på bærekraftig matproduksjon, klimaeffekter på landbruk og marin ressursforvaltning. Institusjoner som NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Havforskningsinstituttet leder studier for å utvikle metoder som sikrer trygg mat og reduserer miljøpåvirkning. Det legges også stor vekt på å undersøke hvordan klimaendringer påvirker jordsmonn, avling og fiskebestander for å fremme en grønnere og mer resilient matsektor i Norge.

Spørsmål: Effekter av PFAS på helse og miljø

Svar: PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) er en gruppe syntetiske kjemikalier som er svært motstandsdyktige mot nedbrytning, noe som fører til at de akkumuleres i miljøet og organismer. Helsemessig kan PFAS eksponering være knyttet til ulike negative effekter, inkludert hormonforstyrrelser, nedsatt immunforsvar, økt risiko for visse kreftformer og reproduksjonsproblemer. Miljømessig påvirker PFAS vannkvalitet og kan skade dyreliv, spesielt i akvatiske økosystemer, der stoffene kan bioakkumulere i næringskjeden. På grunn av deres persistens og potensielle skadelighet er PFAS under økt overvåkning og regulering globalt.

Spørsmål: Ultraprosessert mat og folkehelse

Svar: Ultraprosessert mat består ofte av industrielle produkter med mange tilsetningsstoffer, lite næringsinnhold og høyt innhold av sukker, salt og usunt fett. Et høyt inntak av slik mat er assosiert med økt risiko for fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske helseplager. Folkehelseutfordringen består i å redusere konsumet av ultraprosessert mat og fremme et kosthold basert på mer naturlige og næringsrike matvarer. Dette krever innsats både på individuelt nivå, gjennom kostholdsveiledning, og på samfunnsnivå, for eksempel ved å regulere tilgjengelighet og markedsføring av denne typen matvarer.

Spørsmål: Bærekraftige matsystemer i byområder

Svar: Bærekraftige matsystemer i byområder handler om å utvikle metoder for produksjon, distribusjon og konsum av mat som er miljøvennlige, økonomisk levedyktige og sosialt rettferdige. Dette inkluderer urbant landbruk, kortreist mat, redusert matsvinn og effektiv ressursbruk som vann og energi. Målet er å sikre mattilgang samtidig som man reduserer klimafotavtrykket og fremmer lokal økonomi og samfunnsengasjement i byen.

Spørsmål: Statsstøtte til miljørelatert matforskning

Svar: Statsstøtte til miljørelatert matforskning inkluderer offentlige midler som tildeles prosjekter som fokuserer på bærekraftige og miljøvennlige matproduksjonsmetoder. I Norge kan slike midler komme fra forskningsrådet, innovasjonsprogrammer eller sektorspesifikke støtteordninger. Målet er å redusere klimaavtrykket i matsektoren gjennom utvikling av grønn teknologi, alternative produksjonsmetoder og bedre ressursutnyttelse. Slike investeringer bidrar til å fremme både miljø og matsikkerhet på lang sikt.

Stikkord

Andreas Bjelland Eriksen: Andreas Bjelland Eriksen er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, kjent for sitt engasjement i arbeids- og sosialpolitiske spørsmål. Han har vært aktiv i flere politiske verv og bidrar til debatter om sosial rettferdighet i Norge.

Nofima: Nofima er et norsk forskningsinstitutt som fokuserer på matproduksjon og mattrygghet. Instituttet arbeider med innovasjon i landbruk, sjømat og matindustrien for å styrke norsk kompetanse og bærekraft.

Norges Geotekniske Institutt: Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et ledende norsk forskningsinstitutt innen geoteknikk og geofag. NGI tilbyr forskning, rådgivning og tjenester knyttet til grunnforhold, geohazards og infrastruktur.

Forskningsstiftelsen Ruralis: Forskningsstiftelsen Ruralis er et norsk forskningsinstitutt som studerer rural utvikling, landbruk og distriktsutvikling. Instituttet bidrar med kunnskap om samfunnsmessige og økonomiske forhold i landdistriktene.

NTNU: NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er Norges største universitet og har et bredt fagmiljø innen teknologi og naturvitenskap. NTNU er en sentral institusjon for forskning og utdanning og spiller en viktig rolle i norsk innovasjon.

Eksterne artikler

• Bryr norske forbrukere seg om bærekraft når de handler mat?
• Mat- og drikkenæringen 2024
• Endringer i kostholdet skaper utfordringer

Artikler i samme kategori

• Battlefield 6: En ny æra for den ikoniske skytespill-serien
• FrPs økte selvtillit og betydning i norsk politikk
• Johan Christian Dahl – Norges første store romantiske maler i Dresden

YouTube Video

Title: Miljøforskning 2023: Bærekraftige matsystemer
Channel: IOP Publishing
URL: https://www.youtube.com/watch?v=4aFWzCuZvGI
Published: 1 year ago