Norge styrker forsvar med nytt tiårig landdrone-program

Norge investerer 1,5 milliarder kroner i et tiårig landdrone-program for Hæren, med fokus på innovasjon og moderne anskaffelser. Hærsjef Lars Lervik fremhever viktigheten av utvikling og tilpasning i møte med nye trusselbilde, spesielt knyttet til drone-teknologi. Samtidig deltar Norge aktivt i en internasjonal drone-koalisjon for å støtte ukrainske styrker og styrke luftforsvaret i regionen.

Nøkkelpunkter

• Norge lanserer et tiårig landdrone-program med et samlet budsjett på 1,5 milliarder kroner.


• Programmet skal styrke Hærens kapasitet gjennom innovasjon og avanserte anskaffelser av droner.


• Landdrone-programmet reflekterer Norges satsing på å møte nye trusselbilder, særlig knyttet til droneteknologi.


• Norge bidrar med personell og materiell i internasjonale samarbeid for drone-trusler og har investert betydelige midler i ukrainsk luftforsvar.


• Hærsjef Lars Lervik fremhever tilpasning som vesentlig for norsk forsvar i et stadig mer komplekst sikkerhetsmiljø.

Bakgrunn for landdrone-programmet

Moderne krigføring preges i økende grad av bruk av ubemannede systemer, spesielt droner, som både kan utføre overvåking, rekognosering og angrep. For å møte denne utviklingen har Norge besluttet å satse tungt på et landdrone-program, noe som understrekes av Hærsjef Lars Lervik ved kunngjøringen.

Med en investering på 1,5 milliarder kroner over ti år, skal programmet ikke bare anskaffe ny dronekapasitet, men også fremme innovasjon i militær teknologi, noe som vil bidra til å styrke og modernisere Hæren.

Innovasjon og anskaffelser i fokus

Landdrone-programmet vil utgjøre en sentral del av Hærens videre utvikling, og har eksplisitt fokus på innovasjon og tilpasning til fremtidige behov. Innovasjon skal sikre at de droneteknologiske løsningene som anskaffes, er moderne, fleksible og tilpasset nye utfordringer i forsvarssituasjoner.

Programmet skal inkludere anskaffelser av ulike typer droner for landmiljøet, med vekt på evnen til overvåkning, etterretning og støtte til soldater i felt. Dronene skal også integreres i eksisterende forsvarssystemer for å gi bedre situasjonsforståelse og reagere raskt på trusler.

Norges rolle i internasjonal drone-koalisjon og støtte til Ukraina

Parallelt med landdrone-programmet, deltar Norge aktivt i en internasjonal drone-koalisjon som har som mål å støtte ukrainske soldater i konflikten mot russiske styrker. Norge har donert droner med en totalverdi på rundt 700 millioner kroner til Ukraina, og har samtidig lovet 600 millioner euro til avanserte luftforsvarssystemer.

Luftforsvarssystemene som støtten omfatter, inkluderer Patriot missilsystemet, TRML-4D radarer og Typhon-2, som sammen gir Ukraina bedre evne til å oppdage og nedkjempe trusselen fra fiendtlige droner og raketter.

Hærens tilpasning til drone-trusler og forsvarsutfordringer

Hærsjef Lars Lervik understreker at tilpasning er essensielt for å møte dagens og morgendagens forsvarstrusler. Den økende bruken av droner på slagmarken stiller nye krav til kompetanse, utstyr og taktikk.

Norge har også bidratt med personell og materielle ressurser til Danmark under håndtering av drone-trusler ved internasjonale toppmøter, noe som viser et bredt engasjement i å møte denne typen utfordringer. Disse erfaringene gir verdifull innsikt som vil bli integrert i landdrone-programmet.

Sammenheng med internasjonal militær teknologiinvestering

Investeringene i landdrone-programmet og støtten til Ukraina inngår i en bredere strategi hvor Norge bidrar til kollektiv sikkerhet i Europa og styrker eget forsvar med ny teknologisk kapasitet. Dette samsvarer med den økte oppmerksomheten i det militære miljøet på nødvendigheten av effektive luftvernsystemer for å møte trusselen fra små og hurtige ubemannede luftfarkoster.

Norges innsats bidrar til utviklingen av felles interoperabilitet og styrker samarbeid om forsvarsrelatert innovasjon på tvers av land.

Konklusjon

Norges tiårige investering i Hærens landdrone-program markerer en viktig milepæl i moderniseringen av forsvaret med et særskilt fokus på innovasjon og kapasitetsbygging innen droneteknologi. Samtidig understreker den internasjonale innsatsen, inkludert støtte til Ukraina og samarbeid med allierte, landets forpliktelse til å møte nye sikkerhetsutfordringer i et komplekst militært landskap. Dette vil gi Norge bedre evne til å respondere på fremtidige drone-trusler og styrke landets forsvarsevne i årene som kommer.

Frequently Asked Questions

Q: Norges nye landdrone-program 2024

A: Norges nye landdrone-program i 2024 har som mål å styrke landets forsvar og overvåkingsevne ved å integrere avanserte autonome droner til landoperasjoner. Programmet fokuserer på utvikling og anskaffelse av droner som kan utføre rekognosering, overvåking, og støtte til bakkestyrker. Dette initiativet vil øke situasjonsforståelsen og operasjonell fleksibilitet for Forsvaret, samtidig som det reduserer risikoen for personell i farefylte oppdrag.

Q: hva er Hærens landdroneprogram

A: Hærens landdroneprogram er et initiativ fra den norske hæren for å utvikle og implementere ubemannede bakkebaserte droner. Programmet har som mål å forbedre overvåkning, rekognosering og støtte til bakkestyrker ved hjelp av avansert drone-teknologi. Det bidrar til økt situasjonsforståelse og operasjonell kapasitet i ulike militære oppdrag.

Q: Six Robotics leveranse av droner til Norge

A: Six Robotics har levert droner til Norge som en del av deres satsing på automatisering og teknologi. Disse dronene kan brukes til ulike industrielle formål, som inspeksjon, overvåking og logistikk. Leveransen styrker Norges kapasitet til å bruke avanserte robotteknologier i både næringsliv og offentlig sektor.

Q: Norges støtte til Ukraina med droner

A: Norge har gitt støtte til Ukraina i form av militært utstyr, inkludert droner, for å styrke Ukrainas forsvarsevne i konflikten med Russland. Denne støtten er en del av Norges bredere bidrag til internasjonal hjelp og forsvarssamarbeid med Ukraina. Droner brukes blant annet til overvåking, rekognosering og i enkelte tilfeller for angrepsformål. Norges bidrag har bidratt til å forbedre Ukrainas situasjonsforståelse og operative kapasiteter.

Q: militære investeringer i droneteknologi Norge

A: Norge har økt sine militære investeringer i droneteknologi for å styrke forsvarets overvåkings- og kampkapasiteter. Norske forsvarsmyndigheter satser på både innkjøp av avanserte droner og utvikling av egen teknologi gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale leverandører. Droner brukes til rekognosering, etterretning og presisjonsangrep, noe som gjør dem viktige i moderne militære operasjoner. Investeringene reflekterer behovet for å holde tritt med teknologiske fremskritt og økende trusler i nordområdene.

Key Entities

Norge: Norge er det norske navnet på Norge, en nordisk nasjon som ligger på den skandinaviske halvøy i Nord-Europa. Landet er kjent for sin spektakulære natur og er en populær destinasjon for turisme og friluftsliv.

Six Robotics: Six Robotics er et selskap som utvikler intelligensprogramvare for autonome flåtestyringer av ubemannede luftfartøy. Deres plattform muliggjør koordinering og optimalisering av droneoppdrag fra en enkelt stasjon.

Lars Lervik: Lars Sivert Lervik er generalmajor og sjef for den norske hæren siden juni 2020. Han har tjenestegjort i den norske hæren siden 1990 og har blant annet utdannelse fra US Army War College.

Ukraina: Ukraina er et land i Øst-Europa og det nest største i Europa etter Russland. Landet er kjent for sin kamp for frihet og suverenitet, og det pågår en konflikt med Russland som preger landets nasjonale og internasjonale sikkerhetssituasjon.

Akershus festning: Akershus festning er en middelalderborg i Oslo by, bygget rundt 1300-tallet for å beskytte hovedstaden og tjene som kongelig residens. Festningen har spilt en sentral rolle i Norges historie og er et viktig kulturminne som også har blitt brukt som fengsel.

Relaterte artikler

• Bjarne Lie og Verdane: En gjennomgang av lån til ansatte og økonomisk ledelse
• Fra Silicon Valley til PropTech: En norsk gründerreise i AI og eiendomsmarkedet
• Kritikk mot lovforslag om aldersgrense på sosiale medier i Norge