Kroppsøving i endring: Fra tilfeldig aktivitet til meningsfull læring og inkludering

Kroppsøving er et skolefag i utvikling som går langt utover tradisjonell fysisk aktivitet. Faget bør oppgraderes for å sikre at elever får reell øving, mestring og en grunnmur for en aktiv livsstil. Samtidig er det nødvendig å diskutere fagets navn og innhold for bedre å reflektere kroppslig læring, inkludering, demokrati og medborgerskap.

• Kroppsøving må fokusere på systematisk øving og mestring fremfor tilfeldige aktiviteter.


• Bevegelsesglede og en aktiv livsstil er sentrale deler av kroppsøvingsfaget.


• Navnedebatten søker å tydeliggjøre fagets mål om kroppslig læring og refleksjon.


• Inkludering, samarbeid og demokrati integreres med fysisk aktivitet for helhetlig læring.


• Vurderingspraksis i kroppsøving må ivareta elevenes bakgrunn og sosiale ferdigheter.

Kroppsøvingens nåværende utfordringer og behov for oppgradering

Kroppsøving har tradisjonelt vært betraktet som et fag dominert av fysisk aktivitet og idrett. Mange elever opplever faget som tilfeldig sammensatte økter uten klar progresjon eller mål. Nyere studier og lærernes erfaringer viser at dette svekker både mestringsfølelsen og motivasjonen hos elevene.

For å sikre at kroppsøving blir et fag der elevene virkelig kan øve inn ferdigheter, trengs en mer systematisk tilnærming. En didaktisk oppgradering kan gi elevene reell mestring, ikke bare fysisk, men også i form av økt kroppslig bevissthet og læringsglede.

Bevegelsesglede og aktiv livsstil som grunnpillarer

Bevegelsesglede handler om å skape positive opplevelser med kroppen og aktivitet, noe som kan føre til en livslang interesse for fysisk aktivitet. Kroppsøvingsfaget skal bidra til at elever får oppleve mestring og glede i ulike typer bevegelser. Dette legger et godt grunnlag for å motivere til en aktiv livsstil som varer utover skoletiden.

Ved å sette fokus på variasjon og tilpassede aktiviteter, kan elevene oppleve mer mestring uavhengig av ferdigheter eller tidligere erfaring. Dette er en viktig del av motivasjonen og læringen i kroppsøving.

Navnedebatten: Hva skal kroppsøving hete?

Flere pedagoger og forskere har tatt til orde for å endre navnet på kroppsøving. Argumentet er at "kroppsøving" kan gi inntrykk av at faget kun handler om fysisk aktivitet og trening, og dermed ikke favner fagets bredere innhold.

Forslagene spenner fra begreper som "bevegelsesfag" til "kroppslig læring". Hensikten med en navneendring er å gjøre det tydeligere at faget også omfatter kroppsbevissthet, selvregulert læring, kritisk tenkning og refleksjon over egen læringsprosess.

Kroppsøving er altså ikke bare en fysisk aktivitet, men også et fag der elever lærer om sin egen kropp, samspill og samfunnsverdier. Dette bør navnet signalere.

Inkludering, demokrati og medborgerskap i kroppsøving

Moderne kroppsøving integrerer mer enn fysisk trening; verdier som inkludering, samarbeid og demokrati er også sentrale. Faget legger til rette for at elever skal utvikle sosiale ferdigheter og forstå betydningen av medborgerskap.

Kommunikasjon og samarbeid som læringsmål

Fysisk aktivitet i kroppsøving brukes som arena for å utvikle elevenes evne til kommunikasjon og samarbeid. Øvelser og aktiviteter tilpasses slik at alle elever kan delta og bidra, noe som styrker inkludering.

Selvregulert læring og kritisk tenkning er også viktige mål, der elevene lærer å ta ansvar for egen aktivitet, sette mål og evaluere egen innsats. Dette på sikt styrker både den faglige og personlige utviklingen.

Vurderingspraksis med respekt for elevers bakgrunn

Lærere fremhever at elevenes tidligere erfaringer med idrett og deres sosiale ferdigheter påvirker vurderingen i kroppsøving. En god vurderingspraksis må derfor ta hensyn til forskjeller i utgangspunkt, og vurdere innsats og utvikling, ikke bare ferdigheter.

Dette er viktig for å skape en inkluderende læringsarena der alle opplever mestring og støtte til videre utvikling.

Kroppsøving som fundament for livslang fysisk aktivitet og læring

Kroppsøving skal ikke bare handle om økter på skolen, men også gi elevene verktøy og motivasjon til å opprettholde en aktiv hverdag gjennom hele livet. Faget skal formidle bevegelsesglede og positive holdninger til fysisk helse.

Gjennom integreringen av demokrati og medborgerskap, læring om kroppen, samt sosiale ferdigheter, forbereder kroppsøving elevene til å ta ansvar for egen helse og delta aktivt i samfunnet.

Oppsummering

Kroppsøving er i ferd med å endre seg fra et rent idrettsfag til en tverrfaglig læringsarena som fremmer fysisk aktivitet, inkludering, demokrati og personlig utvikling. For å lykkes med dette, må faget:

• Skape strukturert øving og reell mestring.


• Legge vekt på bevegelsesglede og motivasjon.


• Vurdere endringer i navn for å tydeliggjøre fagets innhold.


• Integrere verdier som samarbeid, inkludering og medborgerskap.


• Praktisere vurdering som tar hensyn til elevenes individuelle bakgrunn.

En slik tilnærming vil gjøre kroppsøving til et mer relevant, meningsfullt og inkluderende skolefag som gir elever et solid grunnlag for fysisk aktivitet og samfunnsdeltakelse gjennom hele livet.

Frequently Asked Questions

Q: hva er kroppsøving

A: Kroppsøving er et skolefag i Norge som handler om fysisk aktivitet, helse og bevegelse. Målet med kroppsøving er å fremme fysisk helse, motoriske ferdigheter og kunnskap om en aktiv livsstil. Gjennom ulike aktiviteter som idrett, lek og trening lærer elever å utvikle både kropp og sinne på en positiv måte.

Q: kroppsøvingsfagets formål

A: Kroppsøvingens formål er å fremme elevenes fysiske og psykiske helse gjennom variert fysisk aktivitet. Faget skal bidra til å utvikle motoriske ferdigheter, kroppskontroll og forståelse for egen kropp. Dessuten legger det til rette for sosiale ferdigheter, samarbeid, mestring og glede ved bevegelse.

Q: oppgradering av kroppsøving i skolen

A: Oppgradering av kroppsøving i skolen innebærer å forbedre og modernisere undervisningen for å gjøre faget mer relevant og engasjerende for elevene. Dette kan inkludere økt fokus på variert fysisk aktivitet, bedre tilpasset opplæring, og bruk av ny teknologi og metoder for å motivere til livslang bevegelsesglede. Det handler også om å styrke lærernes kompetanse og sikre at kroppsøving bidrar til elevenes helse, trivsel og sosiale utvikling.

Q: hvordan øve i kroppsøving

A: For å øve i kroppsøving kan du fokusere på regelmessig fysisk aktivitet som styrker kondisjon, koordinasjon og styrke. Prøv ulike aktiviteter som løping, sykling, svømming eller ballspill for å variere treningen. Det er også viktig å følge med på teknikk og utførelse av øvelser for å unngå skade og få best mulig resultat. Sett deg mål for fremgangen din og prøv å trene sammen med andre for motivasjon.

Q: nytt navn på kroppsøving

A: Kroppsøving har fått nytt navn i skolesammenheng og omtales nå ofte som "Bevegelse" eller "Fysisk aktivitet og helse." Dette navnet understreker et bredere perspektiv som inkluderer både fysisk aktivitet, helse og livsstil, i stedet for bare tradisjonell idrett. Endringen speiler et økt fokus på helse og trivsel blant elever.

Key Entities

Carl Emil Marstrander Askildsen: Carl Emil Marstrander Askildsen er førsteamanuensis og doktorgradsstipendiat ved OsloMet innen kroppsøving og lærerutdanning. Han har forsket på læreres erfaringer og rolleutøvelse i kroppsøving.

Thomas Brun: Thomas Brun kan referere til flere personer, inkludert en historisk figur knyttet til Henrik I av England og en samtidskunstner, danser eller regissør. En spesifikk Thomas Brun har tilknytning til scenekunst, som danser ved den finske nasjonale opera og ballett.

Utdanningsnytt: Utdanningsnytt er nyhets- og magasinetjenesten til Utdanningsforbundet, Norges største fagforening for lærere. Det formidler nyheter, debatt og fagstoff om skole, barnehage og utdanningspolitikk.

Norge: Norge er et nordisk land på den skandinaviske halvøy i Nord-Europa og en konstitusjonell monarki. Landet er kjent for sin natur, kultur og høy levestandard.

skolen: Skolen i Norge refererer til det formelle utdanningssystemet som omfatter grunnskole og videregående opplæring. Skolen legger vekt på å gi elever både faglige kunnskaper og sosial kompetanse.

Eksterne lenker

• Slik kan du finne motivasjon til å trene
• Elevenes motivasjon for fysisk aktivitet i kroppsøving
• Er du motivert og klar for trening?

Relaterte artikler

• Skolebyråden avviser instruksjoner om ambassadebesøk – balanserer sikkerhet og lærernes faglige frihet
• Debatt rundt skolebesøk til russiske ambassaden i Oslo: Lærernes metodefrihet under press
• Ammefri i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen: En sammenligning av rettigheter i kommunesektoren