Kreftsyke Rikke Whelan De Lange (32) døde fredag formiddag

Kreftsyke Rikke Whelan De Lange, kjent fra TV 2-serien «Siste reis», gikk bort fredag formiddag. Hun var en sterk forkjemper for aktiv dødshjelp og ønsket selvbestemmelse over egen død. Etter hennes bortgang fortsetter familien kampen for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge. Serien «Siste reis» har berørt mange med sin ærlige skildring av døden og livets siste fase, og har mottatt svært god respons i sosiale medier.

• Rikke Whelan De Lange kjempet aktivt for legalisering av aktiv dødshjelp under betegnelsen «Rikkes lov».


• Regjeringen har per nå ingen planer om å åpne for aktiv dødshjelp, men Frp og Venstre ønsker en utredning.


• Rikke arrangerte sin egen begravelse med venner og familie før sin bortgang.


• TV 2-serien «Siste reis» har fått stor oppmerksomhet og positiv mottakelse for å tematisere døden åpent.


• TV 2-journalist Mathias Skarpaas beskriver en vanskelig balanse mellom journalistrolle og involvering i de menneskelige historiene.

Rikkes kamp for selvbestemt dødshjelp

Rikke Whelan De Lange ble fulgt i dokumentarserien «Siste reis» som viste hennes kamp og tanker rundt døden og sykdommen hun led av. Hun snakket åpent om ønsket om selv å kunne velge når hun skulle dø. Hun kalte sitt forslag «Rikkes lov», en lov om selvbestemt dødshjelp i Norge. I seriens siste episode understreket hun at det ikke var så viktig hvordan utfallet ville bli, men at hun ønsket å ha valget selv.

Hennes bror, Truls De Lange, opplyser at familien har hatt en følelsesmessig intens tid etter hennes bortgang. Rikke ønsket å bli liggende hjemme i stuen i to dager slik at familie, venner og kjæledyr kunne ta farvel på en verdig måte. Truls, som selv ble syk i fjor, bodde sammen med Rikke og hennes samboer i en periode, noe han omtaler som et sterkt samhold i «Kreftkollektivet». Før hun døde, arrangerte Rikke sin egen begravelse for sine nærmeste med humor og varme.

Politisk motstand og støtte

Regjeringen har ingen planer om å endre lovgivningen for aktiv dødshjelp. Statssekretær Bhanuja Rasiah uttrykker respekt for Rikkes historie, men fremhever viktigheten av god lindrende behandling. Frp og Venstre er de eneste partiene på Stortinget som har vist vilje til å utrede aktiv dødshjelp nærmere. Frps Bård Hoksrud støtter begrenset åpning for aktiv dødshjelp i spesielle tilfeller med strenge regler, mens Venstres Grunde Almeland fokuserer på prinsippet om selvbestemmelse.

KrF derimot, representert ved partileder Dag Inge Ulstein, mener samfunnet skal styrke palliativ behandling og ikke åpne for dødshjelp, da de anser det som en feil vei.

«Siste reis» – En viktig serie om døden

TV 2s «Siste reis», skapt av journalist Mathias Skarpaas, følger mennesker i livets siste fase. Serien har fått stor oppmerksomhet med over 1,8 millioner avspillinger og nesten utelukkende positiv respons i kommentarfeltene. Serien har gitt rom for å bryte ned tabuet rundt døden og skapt en arena for åpenhet, refleksjon og empati.

Psykolog Benjamin Silseth og sosialantropolog Tom Bratrud påpeker at døden ofte er et vanskelig tema i Norge, blant annet fordi døden er blitt mer privat og mindre synlig i samfunnet. Serien bidrar til å normalisere samtaler om døden og livets sårbarhet.

Skarpaas forteller om den nære tilknytningen til deltakerne, noe som iblant utfordret rollen som nøytral journalist. Han har fortsatt kontakt med flere pårørende og har deltatt i flere begravelser.

Åpenhet om døden viktig for samfunnet

Gravferdsagent Tor-Håkon Gabriel Håvardsen roser serien for å ufarliggjøre døden og mener den kan inspirere folk til å leve livet bedre. TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække fremhever den unike og varme tonen i kommentarfeltene. Hun understreker at å snakke om døden kan bidra til at vi forplikter oss til å leve.

Konklusjon

Rikke Whelan De Langes historie og kamp setter søkelys på et kontroversielt og viktig tema i Norge: retten til selvbestemmelse ved livets slutt. Samtidig viser TV 2s serie «Siste reis» et bredt behov i samfunnet for åpenhet om døden, noe som kan bidra til økt forståelse, empati og et mer inkluderende samfunn. Debatten om aktiv dødshjelp fortsetter, med ulike politiske standpunkter og sterke følelser knyttet til temaet.