«Det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk», hevder Nordeas investeringsdirektør. Det er et ekstremt standpunkt.

Norgespris, en ny strømstøtteordning med subsidiert fastpris på strøm, ble lansert 1. oktober 2025. Over 700.000 husholdninger og fritidsboliger valgte denne ordningen allerede første dag. Ordningen gir en fast strømpris på 50 øre per kWh including moms og gjelder fram til utgangen av 2026. Mens Norgespris vil være lønnsomt for mange i de sørlige strømprisområdene, er det mindre gunstig i Midt- og Nord-Norge. Debatten om ordningen er intensiv, med kritikk fra økonomer og miljøforkjempere, mens støttespillere fremhever ordningens forutsigbarhet.

• Norgespris er en statlig subsidiert fastpris på strøm, med anslåtte årlige kostnader mellom 4 og 11 milliarder kroner i 2026.


• Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, forsvarer ordningen, men økonomer mener utsagnet om null sammenheng mellom pris og forbruk det meste av året er ekstremt.


• Strømprisene varierer betydelig regionalt; i Sør-Norge er prisene høye, mens i Nord-Norge er de lave, noe som påvirker lønnsomheten i ordningen.


• 26 % av husholdningene og 39 % av fritidsboligene hadde valgt Norgespris første dag, men det anbefales at enkelte benytter angreretten innen 15. oktober.


• Kritikere hevder at Norgespris favoriserer de rikeste strømkundene, hemmer det grønne skiftet og kan redusere etterspørselen etter solceller og ved.

Norgespris – en fersk strømstøtteordning med bred respons

Fra 1. oktober 2025 har norske husholdninger fått muligheten til å inngå strømavtale med staten til fastpris, kalt Norgespris. Denne ordningen gir en forutsigbar strømpris på 50 øre per kilowattime inklusive moms og gjelder fram til utgangen av 2026. Over 700.000 strømkunder hadde valgt denne avtalen allerede første dag, med størst oppslutning i de sørlige landsdelene.

Norgespris er subsidiert med statlige midler, og anslåtte kostnader varierer mellom 4 og 11 milliarder kroner i 2026, avhengig av markedspriser og brukerandel. Ordningen er bindende, men mulighet for å benytte angreretten innen 15. oktober anbefales for noen strømområder med lave strømpriser.

Kritikk mot Norgesprisen og Nordeas investeringsdirektørs uttalelser

Robert Næss fra Nordea har forsvart Norgespris mot økonomisk kritikk. Han hevder at «det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk». Dette blir betraktet som et ekstremt standpunkt av mange økonomer.

Økonomisk forskning viser at lavere strømpris generelt øker strømforbruket, spesielt på lengre sikt due til investeringer i ny teknologi som varmepumper, solceller og isolasjon. Næss overser denne langtids-effekten, som kan svekke det grønne skiftet og øke kraftprisene for andre forbrukere. Fastpris gjør dessuten at folk ikke har insentiver til å flytte strømforbruket til tider med lavest pris. Nettleien skal ifølge Næss veie opp for dette, men nettleien regnes som komplisert og har liten effekt på forbruksmønster.

Regional ulikhet i strømpriser og effekten på Norgespris

Strømprisene i Norge er sterkt varierende geografisk. Sørvest-, Sørøst- og Vest-Norge opplever høyere priser, ofte over 40 øre per kWh, noe som gjør Norgespris veldig lønnsomt der. I Midt- og Nord-Norge ligger prisene ofte under 40 øre, og Norgespris er ikke nødvendigvis gunstig for forbrukere der.

Når man inkluderer moms, avgifter og Enova-bidrag kan maksprisen i Sør-Norge nå opptil 1,24 kroner per kWh, mens Nord-Norge har fritak for moms og deler av avgiftene, noe som bidrar til lave priser i nord.

Bruk og brukervennlighet av Norgespris

Pr. 1. oktober hadde 26,3 % av husholdningene og 38,9 % av fritidsboligene valgt Norgespris. Sør-Norge har størst oppslutning, mens bare 0,1 % i Midt-Norge og nesten ingen i strømområde NO4 har valgt ordningen. Volues kraftanalytiker anbefaler folk i Midt-Norge og Nord-Norge å vente med å velge ordningen til strømprisene eventuelt blir høyere.

Mange digitale utfordringer finnes ettersom valg av Norgespris krever aktiv handling, og enkelte brukere velger ikke automatisk ordningen. Nettselskapene bistår dem uten digital tilgang.

Kan Norgespris påvirke vedmarkedet?

Norsk Ved, et forum for vedprodusenter, har observert noe redusert etterspørsel etter ved, delvis på grunn av stabiliserte strømpriser gjennom Norgespris. Likevel mener de fleste vedprodusentene at effekten foreløpig er begrenset.

Flere aktører i vedbransjen påpeker at tidlig bestilling av ved fortsatt er viktig for optimal fyringssesong, og at ved fortsatt kan konkurrere godt pris- og beredskapsmessig mot strøm.

Politiske og miljømessige reaksjoner

Norgespris har vekket betydelig debatt. MDG har uttrykt bekymring for at ordningen underminerer solcellebransjen og det grønne skiftet. Miljøforkjempere mener fastpris kan redusere incentiver for energieffektivisering og teknologisk omstilling.

På den andre siden ble Norgespris en viktig faktor i Arbeiderpartiets valgkamp, som presenterte ordningen som tiltak for å beskytte forbrukerne mot høye priser.

Det er bred enighet om at utenlandskablene og politiske vedtak i årene før har bidratt til høye strømpriser i Sør-Norge, som Norgespris nå delvis kompenserer for.

Hva bør strømkundene gjøre?

Strømkundene oppfordres til å benytte Norgespris så lenge det er lønnsomt for dem, spesielt i de regionene med høye strømpriser. Beregningsverktøy er tilgjengelig på Norgespris.no for å anslå potensiell besparelse basert på bosted og strømforbruk.

Det anbefales at folk i områder med lave strømpriser vurderer nøye før de velger fastpris, og følger prisutviklingen nøye.

Avslutning

Norgespris har fått en god start med over 700.000 kunder allerede, men ordningen er ikke uten kontroverser og utfordringer. Debatten om hvordan strømstøtte skal utformes for å bidra både til rimelige priser, sosial rettferdighet og grønn omstilling vil fortsette i tiden fremover.