Venstre-leder Guri Melby advarer mot fortsatt rød-grønn regjering hvis Venstre ikke får klimaforpliktelser ved borgerlig flertall

Venstre-leder Guri Melby har uttrykt klare krav om klimaforpliktelser som vil være avgjørende for partiets støtte til en eventuell borgerlig regjering etter stortingsvalget. Melby setter klima som høyeste prioritet og understreker at Venstre kun vil støtte en regjering med offensiv klimapolitikk. Partiet sliter imidlertid med å komme over sperregrensen, noe som truer deres politiske innflytelse og kan innebære at en rød-grønn regjering fortsetter.

• Venstre krever en offensiv klimapolitikk for å støtte ny borgerlig regjering, ellers kan en rød-grønn regjering fortsette.


• Partiet sliter med oppslutning godt under sperregrensen, med siste måling på 3,2 prosent.


• Guri Melby understreker at partiet ikke vil gi opp klimakravene, og at manglende gjennomslag gir borgerlig side et problem.


• Valgresultatet innebærer at Venstre går fra åtte til tre representanter på Stortinget.


• Melby har ingen planer om å trekke seg som partileder tross valgnederlaget og vil arbeide for Venstres gjenreisning.

Klimakrav er avgjørende for Venstres støtte til borgerlig regjering

På en benk ved Aker Brygge, der hun i fjor satte mål om 6,7 prosent oppslutning, innrømmer Venstre-leder Guri Melby at partiet nå trolig bare kan drømme om slike tall. Det siste målingene viser oppslutning på 3,2 prosent, langt under den fire prosent lange sperregrensen. Melby poengterer at om Venstre kommer over sperregrensen og kan være med på å danne en ny borgerlig regjering, så må denne regjeringen føre en langt mer offensiv klimapolitikk enn dagens Støre-regjering.

I forhandlingene vil Venstre kjempe for kraftige kutt i klimagassutslipp, og hvis partiet ikke får gjennomslag for disse kravene, varsler Melby at de ikke vil støtte en borgerlig regjering. Hun utfordrer dermed høytstående i den borgerlige blokken, særlig Erna Solberg og Sylvi Listhaug, og åpner for at en rød-grønn regjering under Jonas Gahr Støre kan fortsette om klimakravene ikke innfris.

Venstre i krise med stor usikkerhet om veien videre

Melby erkjenner at Venstre står i en vanskelig situasjon der mange av deres velgere er i tvil og har satt seg på gjerdet. Hun innrømmer at partiet opplever en krise, særlig påvirket av at klima ikke har vært høyt prioritert i valgkampen sammenlignet med temaer som helse og privat økonomi. Likevel forsvarer hun partiets unike satsing på klima, og understreker at klimaendringene er en av de største krisene menneskeheten står overfor.

Venstre opplever at enkelte velgere frykter at en stemme til partiet ikke vil resultere i den politikken de ønsker, noe som har bidratt til nedgangen. Ungdomspartileder Omar Svendsen-Yagci peker også på borgerlig splittelse, spesielt Sylvi Listhaugs uavklarte statsministerkandidatur, som en grunn til at Venstre og øvrige borgerlige partier ikke vant valget. Melby selv mener at kampen om statsministerrollen har overskygget viktige saker for Venstre.

Valgresultatet: endring og kamp for gjenoppbygging

Mandagsvalget resulterte i at Venstre fikk 3,6 prosent av stemmene, under sperregrensen, noe som medfører tap av flere stortingsmandater fra åtte til tre. Nestleder Sveinung Rotevatn mister sitt mandat, og partiet forventer endringer i arbeidsdagen og hvordan de skal håndtere rollen i Stortinget. Melby beskriver resultatet som emosjonelt, men samtidig fremhever hun kampviljen i partiet og klarer å se fremover.

Hun understreker at det er Venstres egen skyld at de nå befinner seg under sperregrensen, men tar også kritikk for at partiet ikke klarte å håndtere situasjonen rundt borgerlige stridigheter bedre. Planen fremover er å evaluere valgkampen og lære av feilene, og Melby lover å fortsette som partileder med mål om å gjenreise Venstre som en tydelig liberal kraft i norsk politikk.

Reaksjoner og politisk landskap

Valgforsker Troy Saghaug Broderstad mener Venstres dårlige valgresultat kan ha bidratt til at de borgerlige partiene tapte valget, fordi Venstres velgere har flyktet til andre partier i frykt for at Frp skulle få statsministerrollen. MDG og KrF klarer å holde seg over sperregrensen, mens Frp gjør et svært godt valg. Rødgrønn blokk ligger an til å få flertall, noe som gir Jonas Gahr Støre trolig fire nye år som statsminister.

Høyre og Frp har tvert imot uttrykt ro rundt valgresultatene, med Høyres nestleder Henrik Asheim som mener borgerlig side sammen vil levere bedre nærings- og klimapolitikk enn en rødgrønn regjering under Støre.

Personlig liv og engasjement

På det personlige planet har Guri Melby og eks-kjæresten Thomas Hansen gjenopptatt forholdet etter å ha vært fra hverandre siden 2021. De to småbarnsforeldrene har funnet sammen igjen, og nylig kjøpt bolig i Oslo. Melby forteller at støtten fra Thomas er viktig i en travel og krevende valgkamp.

Medievaner og støtte til journalistikk

Melby omtaler seg selv som en mediejunkie med nostalgiske papiravisvaner, og uttrykker et ønske om at Venstre skal få mer omtale i regionmedier. Hun fremhever også utfordringer i medielandskapet, blant annet flere aktører og nedbemanninger som kan gå ut over kvaliteten på journalistikken.

Venstre ønsker å styrke mediestøtten og vil arbeide for momsfritak for all journalistikk uavhengig av plattform, samt undersøke muligheter for støtte til uavhengige faktasjekkere og andre utenfor tradisjonelle medier. Melby savner også mer politisk graving og analytisk journalistikk.

Venstre-leder Guri Melby står dermed overfor store utfordringer både politisk og partimessig etter valget, men fastholder sitt engasjement for klima og liberal politikk. Hun viser stor motivasjon for å bygge opp partiet igjen, samtidig som hun setter klimakampen høyest i en tid med skiftende politisk landskap og personlig gjenreisning.