USAs president Donald Trump (79) har hatt en uke preget av rykter om dårlig helse, buing fra publikum på store sportsarrangementer og drapet på støttespiller Charlie Kirk

USAs president Donald Trump opplever i økende grad negativ oppmerksomhet både internt i USA og i internasjonal politikk. Rykter om hans helse, episoder med buing, og drapet på en av hans støttespillere, Charlie Kirk, har skapt et turbulent bilde av hans lederskap. Videre står Trump overfor internasjonale utfordringer, blant annet i Brasil med eks-president Jair Bolsonaro, og i USA truer han med å erklære nasjonal krise og sette Washington D.C. under føderal kontroll. I tillegg undersøkes medienes rolle i normaliseringen av Trumps retorikk og politikk.

Hovedpunkter:

• Ekspert David Rothkopf mener Trump mister grepet som president, basert på flere observerte tegn på svekket mental helse og fravær av politiske seire.


• Bolsonaro dømt til 27 års fengsel for statskuppforsøk i Brasil, noe Trump støttet; dommen kan endre brasilianske og amerikanske relasjoner.


• Mediene spiller en kompleks rolle i Trumps politiske strategi, hvor hans kontroversielle retorikk både skaper engasjement og normaliserer ekstreme holdninger.


• Trump truer med å erklære nasjonal krise og føderalisere politi i Washington D.C. etter uenighet med ordføreren om samarbeid mellom politi og immigrasjonsmyndigheter.


• Kritikere anklager Trump-administrasjonen for å undergrave demokratiet og fremme et autoritært styresett.

Trump mister grepet – artanalytiker peker på flere symptomer

David Rothkopf, tidligere visehandelsminister under Bill Clinton og redaktør for Foreign Policy Magazine, uttrykker i The Daily Beast bekymring for Trumps mentale helse. Rothkopf fremhever det «hengende» ansiktet til Trump under 11. september-markeringen og hans usammenhengende forsøk på å bagatellisere Russlands krigshandlinger i Ukraina som symptomer. Han beskriver også hvordan Trump skiftet samtale-emne på en uvanlig måte under spørsmål etter mørkleggingen rundt drapet på Charlie Kirk, noe Rothkopf karakteriserer som demenslignende symptomer, uten selv å diagnostisere ham.

Trump tiltrådte sin andre presidentperiode i januar uten å ha vunnet noen konkrete politiske seire siden. Rothkopf påpeker at dette svekker USAs internasjonale troverdighet, noe som gir verdensledere som Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu og Xi Jinping en oppfordring til å teste grensene i internasjonal politikk.

Bolsonaro-dommen – Et historisk og betent kapittel i brasiliansk-amerikanske relasjoner

Den brasilianske høyesterett har dømt Jair Bolsonaro, tidligere president og nÆr alliert av Trump, til 27 års fengsel for å ha ledet et forsøk på statskupp. Dommen gjenspeiler en historisk oppgjør i Brasil, hvor militærledere tidligere har unngått ansvar. Rettsaken bekreftet Bolsonaros planer om å gi militæret ekstra makt og svekke rettsvesenet. Trump har uttalt at dette er en «heksejakt» og sammenlignet saken med sine egne etterspill på 2020-valget, og omtaler det som en global «lawfare»-kampanje mot høyresiden.

Bolsonaros konfrontasjoner med valgresultatet i 2022 og påfølgende angrep på brasilianske institusjoner har forverret landets politiske klima, med tilhengere som tok seg inn i statlige bygninger i januar 2023. Denne dommen kan endre USAs forhold til Brasil, et av verdens største demokratier og strategisk viktig partner, og åpner mulighet for at Brasil kan forskyve sine bånd nærmere Kina og BRIKS.

Medienes rolle i å normalisere Trump og hans retorikk

Medier har vært midtpunkt for debatt rundt Trumps presidentperiode. Debattredaktør Erik Tornes og forskere fra Universitetet i Oslo peker på hvordan Trumps provoserende og til tider hatefulle retorikk får en normaliseringseffekt. Den kontroversielle animasjonsserien «South Park» illustrerer denne utfordringen ved å peke på en virkelighet der sjokkerende ytringer nærmest har mistet kraften sin som provokasjon.

Trump presenteres som en merkevare i vestens oppmerksomhetsøkonomi, hvor både positiv og negativ omtale styrker hans posisjon. Dette gir grunnlag for at yngre generasjoner oppfatter hans adferd som normen, noe som øker polariseringen og svekker demokratiske prosesser i oppfatningen av mange.

Media står i et dilemma: kritisk dekning motvirkes av Trumps evne til å dominere oppmerksomhet og bruke desinformasjon som et «weapon of mass distraction». Selv seriøse medier som New York Times må balansere mellom kritikk og oppmerksomhet, ofte uten å kunne blokkere hans mest fraværende påstander.

Trump truer med nasjonal krise i Washington D.C.

I en ny opptrapping av konfrontasjonen med lokalmyndighetene i Washington D.C. har Trump truet med å erklære nasjonal krise og sette byen under føderal kontroll. Bakgrunnen er D.C.-ordfører Muriel Bowsers beskjed om at byens politi ikke vil samarbeide med immigrasjonsmyndighetene (Ice) om informasjon om ulovlig opphold eller innreise. Trump har tidligere utplassert nasjonalgarden i byen for å bekjempe kriminalitet, et tiltak ordføreren avviser som ubegrunnet fordi kriminaliteten ifølge henne ikke øker.

Demokratiet under press – advarsler fra forskere og eksperter

Staffan Lindberg, professor i statsvitenskap og leder for V-Dem-instituttet, har nylig uttalt at Trump har avviklet demokratiet i USA. Flere eksperter advarer om at Trump med sin autoritære retorikk og trusler, samtidig som han reduserer ressursene til offentlige kringkastere og sensurstridigheter, driver landet mot en farlig politisk skjebne. Den daglige eksponeringen for hans sjokkerende uttalelser på sosiale medier makter sivilsamfunnet foreløpig å stå imot, men alvoret i utviklingen vakker global uro.

Trump står i en krevende posisjon internasjonalt og nasjonalt, hvor hans mentale helse og politiske evner stilles spørsmål ved, samtidig som hans lederstil utfordrer både demokratiets kjerneverdier og samfunnets normer. Hans kobling til globale skandaler som Bolsonaro-saken, sammen med innenrikspolitiske maktkamper i Washington D.C., illustrerer en presidentperiode preget av sterke konflikter og uforutsigbarhet.