Hele 26 prosent av elevene har stemt på Frp, som er det desidert største partiet i årets skolevalg

Årets skolevalg viser en tydelig framgang for de borgerlige partiene, spesielt Fremskrittspartiet (Frp), som oppnår sitt beste resultat noensinne blant ungdom. Med 26 prosent av stemmene er Frp det største partiet blant videregående elever i Norge. Høyre følger etter med betydelig vekst, mens de rødgrønne partiene opplever tilbakegang, særlig Arbeiderpartiet. Resultatet antyder et klart borgerlig flertall dersom skolevalgets resultater skulle oversettes til stortingsmandater.

• Fremskrittspartiet får 26 prosent oppslutning, en vekst på 12,1 prosentpoeng fra forrige skolevalg.


• Høyre øker også betydelig, med 19,7 prosent av stemmene, opp 6,1 prosentpoeng.


• Arbeiderpartiet faller med 6,3 prosentpoeng til 17,1 prosent, det største fallet blant partiene.


• Rødgrønn side ville fått 68 mandater, mens de borgerlige sammen får flertall med 86 mandater, eller 101 inkludert KrF og Venstre.


• Valgdeltakelsen blant elevene var høy, med 77,3 prosent av de påmeldte skolene som rapporterte inn resultater.

Frp og Høyre styrker sin posisjon blant unge velgere

I årets skolevalg står Frp som den store vinneren med en oppslutning på 26 prosent, noe som er deres beste resultat i skolevalgets historie. Tidligere toppnotering fra 2003 på 25,7 prosent er dermed overgått. Høyre følger som det nest største partiet med 19,7 prosent, en solid vekst på over seks prosentpoeng sammenlignet med valget for fire år siden. Begge partier til høyre har dermed styrket sin posisjon i ungdomsgruppen.

Frp-leder Sylvi Listhaug uttrykker stor glede ved resultatet på FpUs valgvake og beskriver valget som «helt suverent». FpU-leder Simen Velle roser den omfattende innsatsen som er lagt ned i skoledebatter og organisering, og framholder at de har et «maskineri uten sidestykke», med fokus på en friere fremtid, lavere skatter og avgifter, og en større økonomisk frihet for folk flest.

Unge Høyre opplever også sitt nest beste resultat i skolevalgets historie. Leder Ola Svenneby betegner resultatet som «historisk godt» og uttrykker stolthet over den betydelige veksten.

Rødgrønn utfordring og svekkelse blant ungdommene

Det rødgrønne partiet med størst oppslutning blant elever er Arbeiderpartiet, som opplever et betydelig fall til 17,1 prosent, det største fallet i årets skolevalg. Samarbeidspartiet Sosialistisk Venstreparti (SV) gjør det bedre med 10,8 prosent, men har også tapt oppslutning. Både Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) faller under sperregrensen, med henholdsvis 2,8 og et tilsvarende lavt nivå, mens Senterpartiet så vidt holder seg over med 4,5 prosent.

Grønn Ungdom-leder Tobias Stokkeland viser til tidligere dårlige resultater og beskriver oppslutningen som «vondt» og minner om at ingen kan ta noe for gitt. AUF-leder Gaute Skjervø kommenterer at det ikke er gledelig å tape skolevalg, til tross for at det ikke var overraskende.

Valgforsker Ragnhild Muriaas påpeker at den stabilitetspolitikken som føres av statsminister Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg, kanskje ikke appellerer til ungdommen, noe som kan forklare resultatene. Hun mener at skolevalget viser en tendens, men ikke nødvendigvis et sikkert bilde på stortingsvalget.

Geografisk fordeling og valgdeltakelse

Fremskrittspartiet gjør det best i Møre og Romsdal, hjemfylket til Sylvi Listhaug, med nærmere 40 prosent oppslutning. Partiet får også sterk støtte i Nordland (31 prosent) samt rundt 30 prosent i Vest-Agder og Østfold. De er størst i alle fylker unntatt Oslo og Finnmark, hvor henholdsvis SV og Ap topper.

Totalt deltok 379 skoler i skolevalget, og 367 rapporterte resultater innen fristen. Med over 157.000 avgitte stemmer, er valgdeltakelsen 77,3 prosent, noe som viser høy engasjement blant elever i videregående skole.

Historisk kontekst og betydning for stortingsvalget

Siden skolevalget startet i 1989 har Arbeiderpartiet flest ganger vært det største partiet blant ungdom, med åtte seire. Frp og SV har vunnet fire ganger hver, og Høyre har vunnet to ganger, sist i 2021.

Dette skolevalget representerer imidlertid et skifte, hvor de borgerlige partiene samlet får nærmere 56 prosent av stemmene. Valgforsker Bernt Aardal sier skolevalget kan tolkes som en «blå vind», med høy sannsynlighet for borgerlig flertall dersom denne tendensen holder fram. Sammen ville Høyre og Frp fått 86 mandater, akkurat nok til å danne flertall, mens inkludering av KrF og Venstre gir en komfortabel majoritet på 101 mandater.

Aardal understreker samtidig at Frp ofte gjør det bedre i skolevalg enn i reelle stortingsvalg, og at det fortsatt er et stykke til dagens meningsmålinger for partiet. Han peker også på at skolevalgresultatet ikke alltid er en klar pekepinn på endelig valgutfall, men det gir indikasjoner på hvor vinden blåser blant unge.

Valget er også et viktig ledd i demokratisk opplæring i norsk skole. Ifølge Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, gir skolevalget elever mulighet til å delta i politiske prosesser og utvikle kritisk tenkning og forståelse for meningsmangfold.

Oppsummering

Årets skolevalg 2025 markerer et tydelig borgerlig skifte blant videregående elever med Frp som størst og Høyre sterkt økende. Rødgrønne partier har tilbakegang, særlig Arbeiderpartiet, og flere partier faller under sperregrensen. Resultatene antyder et borgerlig flertall på Stortinget dersom ungdommenes stemmer i større grad reflekterer store velgergrupper. Skolevalget demonstrerer også viktigheten av politisk engasjement og demokratilæring blant unge før de skal stemme for første gang ved stortingsvalget.