
Høyre-topper håpte desperat at Erna Solberg kunne fronte saker i fellesskap med Frp-leder Sylvi Listhaug i valgkampen
Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) sto overfor utfordringer med samarbeid og samordning under valgkampen, noe som ble spesielt synlig i tiden før valgdagen 2023. Erna Solberg, som da var leder for Høyre, innrømmet i et lukket sentralstyremøte at det...Summary
Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) sto overfor utfordringer med samarbeid og samordning under valgkampen, noe som ble spesielt synlig i tiden før valgdagen 2023. Erna Solberg, som da var leder for Høyre, innrømmet i et lukket sentralstyremøte at det var vanskelig, tilnærmet umulig, å få til felles utspill med Frp-leder Sylvi Listhaug. Konfliktene og uenighetene markerte valgkampen, samtidig som Fremskrittspartiet oppnådde historisk høye velgeroppslutninger. Valgresultatet og samarbeidsproblemer har ført til debatt rundt høyresidens fremtidige strategi og samhold.
Hovedpunkter:
- Erna Solberg opplyste i lukket møte 26. august at Frp gjentatte ganger nektet felles borgerlig utspill under valgkampen.
- Det har vært frustrasjon i Frp over lekkasjer til media om møter med Solberg, som skulle holdes hemmelige, i et forsøk på å fremstille en samlet borgerlig front.
- Solberg advarte mot harde angrep på Listhaug under valgkampen, men gikk senere ut med at Høyre ville lede en borgerlig regjering ved flertall.
- Listhaug ledet Frp til historisk valgseier med 23,8 prosent oppslutning, men partiet risikerer likevel å stå uten forhandlingsmakt på Stortinget da venstresiden har flertall.
- Listhaug åpnet for skatteforlik, men påpekte store utfordringer i å få gjennomslag da partiene på venstresiden har sterkt motstridende interesser.
Håpet om fellesskap mellom Høyre og Frp knuste
Høyres sentralstyre samlet seg 26. august 2023, omtrent to uker før valgdagen, under sterkt press. Flere fylker uttrykte et sterkt ønske om en mer samlet borgerlig retning i valgkampen. Ønsket var at Erna Solberg kunne fronte saker sammen med Sylvi Listhaug, Frp-lederen, for å signalisere en samlet borgerlig front til velgerne. Solberg kommenterte krystallklart i møtet at Frp ikke ville gå med på felles borgerlige utspill.
«Det ene er jo spørsmålet om å få til et felles borgerlig utspill. Altså vi har forsøkt, Frp sier nei. Så vi kan godt drømme om det», sa Solberg til sentralstyret. Hun kalte det å «lure Sylvi med på et bilde» som noe usannsynlig, og beskrev det som en del av Frps strategi å holde avstand. Solberg bemerket også at til tross for positive signaler med andre partier, måtte Høyre møte realiteten når det gjaldt Frp.
Frustrasjon i Frp over lekkasjer til media
Nettavisen rapporterer om stor frustrasjon i Frp over at media jevnlig har blitt tipset om hemmelige møter og samlinger mellom Solberg og Listhaug. Eksempler inkluderer Civitas toppmøte i mai, hvor flere borgelige partiledere møttes, og media tilfeldigvis dukket opp med kamera. Solberg ga uttrykk for at tonen og humøret var godt, men Frp følte at slike lekkasjer ble brukt for å skape inntrykk av borgerlig enighet.
I tillegg har flere episoder underveis i valgkampen vist at pressen var til stede i det som skulle være private eller hemmelige sammenkomster, med formål om å fremstille en samling mellom de to partilederne. Men dette har av Frp blitt opplevd som et ønske fra Høyre om å simulere en større enighet enn det som faktisk var til stede.
Historien om fellesutspill: Enveisinitiativ
Ifølge Nettavisens oppsummering har det vært tre offentlige fellesutspill i media fra Solberg og Listhaug i løpet av det siste året. Ikke ett av disse initiativene ble tatt fra Høyres side. Det indikerer en skjev fordeling i samarbeidsviljen, og bekrefter Solbergs uttalelse om Frps manglende interesse for felles kampanjer.
Valgkampens statsministerdebatt og interne motsetninger
Mot slutten av valgkampen ble spørsmålet om hvem som skulle bli statsminister en sentral og til tider betent debatt. Flere i Høyres sentralstyre ønsket tydeligere avstand til Listhaug som statsministerkandidat, men Solberg advarte mot harde uttalelser.
«Å gå ut med ultimatum vil bare backlashe, og kan ødelegge den oppgangen vi har nå, og skaper bare bråk på borgerlig side,» uttalte Solberg. To dager etter skrøt Solberg likevel til Aftenposten at ved et borgerlig flertall ville Høyre lede regjeringen – en indirekte avvisning av Listhaug som statsministerkandidat.
Utenrikspolitisk angrep med Solberg som frontfigur
Samtidig fortalte Solberg sentralstyret at Listhaug hadde nektet å la seg intervjue i NRKs utenrikspolitiske program med Yama Wolasmal – et faktum som kunne brukes i valgkampen. To dager senere gikk tidligere forsvars- og utenriksminister Ine Eriksen Søreide hardt ut i NRK og advarte mot Listhaug som statsminister på grunn av manglende utenrikspolitisk erfaring.
Søreide sammenlignet rollen med å måtte «hoppe på et tog i fart», og hevdet det var for risikabelt å velge en statsminister som måtte lære seg jobben i en kritisk situasjon. Dette angrepet forsterket Høyres bekymringer rundt Frp-ledelsen.
Erna Solberg varsler avgang som Høyre-leder
På fredag ettermiddag etter valgkampen kunngjorde Erna Solberg at hun trekker seg som leder for Høyre under det kommende landsmøtet i februar 2024. Solberg har ledet Høyre i 21 år og hennes avgang markerer en viktig milepæl i norsk politikk.
Sylvi Listhaug uttrykte i en uttalelse til NRK takknemlighet for samarbeidet med Solberg og roste henne som en av de mest markante politiske skikkelser i moderne tid. Listhaug signalisert forventning om fortsatt samarbeid med Solberg og den nye ledelsen i Høyre.
Frp vant historisk valg – men møter politiske utfordringer
Fremskrittspartiet fikk 23,8 prosent oppslutning, det beste valgresultatet i partiets historie, noe som plasserer dem foran både Carl I. Hagen og Siv Jensen i velgerpopularitet. Valgforsker Johannes Bergh påpekte at Frp nå har klart å nå nye velgergrupper utover tradisjonelle kjernegrupper som unge menn og motstandere av formuesskatt.
Til tross for den sterke fremgangen, har høyresiden som helhet hatt en svak oppslutning. Venstre falt under sperregrensen, og Høyre opplevde ett av sine dårligste valg. Mange peker på manglende samarbeid som en nøkkelfaktor for borgerlig tap.
Listhaug splitter høyresida
Valgforskere påpeker at når Frp blir større enn Høyre, har borgerlige velgere historisk sett opplevd fragmentering, noe som har svekket den samlede høyresiden. Frp-leder Listhaug erkjenner at selv med gode valgresultater er veien tilbake til regjeringsmakt krevende og handler om mer enn mandat.
Frp ser på muligheter og utfordringer framover
Etter valget holdt Frp feiring i Oslo med god stemning og kaker, men partiet står nå overfor krevende oppgaver i Stortinget, hvor venstresiden har flertall. Listhaug sier at partiet vil drive opposisjonspolitikk og fremme sine saker, og at det er mulig å finne flertall i enkelte saker.
Venstresidens flertall betyr at Ap, Sp, SV, Rødt og MDG kan styre politikken uten borgerlig samspill. Listhaug mener dette skaper store utfordringer for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, spesielt med hensyn til oljenæring og skattepolitikk.
Døren på gløtt for skatteforlik
Listhaug signaliserer nå at Frp kan være åpne for å drøfte skatteforlik, selv om viktige konflikter gjenstår, særlig med partier på venstresiden som har svært ulike skatteambisjoner.
- «Vi er villige til å diskutere alle saker for å få gjennomslag,» sier Listhaug, men påpeker usikkerhet om hvordan et slikt forlik i praksis skulle forvaltes, gitt de store motsetningene.
Forbereder seg på framtiden
Frp har blikket rettet mot kommunevalget i 2027 og stortingsvalget i 2029, og skal evalueres egen innsats i den nettopp avsluttede valgkampen. Listhaug understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring i ledelsen.
Konklusjon
Valgkampen 2023 har synliggjort dype skiller mellom Høyre og Frp på strategisk og politisk nivå. Erna Solbergs lederskap ble satt på prøve av samarbeidsproblemer med Listhaug og Frp, noe som bidro til tilspisset tone mot slutten. Samtidig styrket Frp seg til sitt sterkeste valgresultat noensinne, men står nå overfor en utfordrende opposisjonssituasjon.
Høyresiden må arbeide for økt samhold og bedre samarbeid hvis de skal møte fremtidige valg med suksess. Frp-leder Sylvi Listhaug representerer både styrke og splittelse i høyresiden, og partiets videre kurs vil være avgjørende for norsk borgerlig politikk i årene som kommer.
Politics