GUL VALGVINNER: En trøtt og glad Dag-Inge Ulstein varsler sent valgnatten at målet nå er å bygge KrF til et parti på mellom 5 og 7 prosent. Han åpner selv for retur til Stortinget.

Kristelig Folkeparti (KrF) opplevde en gledelig valgseier i mandagens stortingsvalg med 4,2 prosent oppslutning, en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2021, og sikret seg dermed et etterlengtet comeback over sperregrensen. Partileder Dag-Inge Ulstein uttrykte stor entusiasme på valgvaken og satte ambisiøse mål for det neste valget. Til tross for moderate framganger og enkelte tilbakeganger i tradisjonelle velgerregioner, viste KrF at de er i ferd med å styrke sin politiske posisjon, og partiet kan nå potensielt bli en avgjørende kraft i norsk politikk fremover.

• KrF fikk over 16.000 flere stemmer enn ved forrige stortingsvalg og endte med 4,2 prosent oppslutning, en økning på 0,4 prosentpoeng.


• Partiet klarte så vidt å krabbe over sperregrensen, med et foreløpig valgresultat som gir sju eller åtte mandater på Stortinget.


• Dag-Inge Ulstein markerte seg som en tydelig forsvarer av Israel under valgkampen, noe som utløste kritikk fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).


• KrF fikk størst oppslutning i bibelbeltet, særlig Vest-Agder med 13 prosent, men opplevde tilbakegang i enkelte kjerneområder som Aust-Agder.


• Ulstein og KrF satser nå på å bygge partiet videre til en støtte på mellom 5 og 7 prosent i kommende valg.

En gledelig valgvake for KrF

Sent mandag kveld samlet KrF-medlemmer, ungdom og partiledelse seg til valgvake i ekstase over resultatene. Da valgresultatet med 4,2 prosent ble klart, brøt jubelen løs. Ulstein tok scenen og proklamerte med styrke at dette ikke var slutten, men begynnelsen på en ny æra for partiet.

"Vi satte oss et mål. Vi skulle komme oss over sperregrensa, mange sa at det ikke ville skje. Dere tok feil!" ropte Ulstein til det ekstatisk publikumet på KrFs valgvake, hvor han fremhevet at partiet nå hadde fått inn et lag med dyktige, modige og dedikerte representanter på Stortinget.

Valgresultater og geografiske variasjoner

KrF oppnådde 4,2 prosent i årets valg, noe som representerer en moderat økning på 0,4 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2021. Partiet fikk over 16.000 flere stemmer enn ved forrige valg, nok til å klatre over sperregrensen for representasjon i Stortinget.

Tradisjonelt har KrF sterk støtte i det såkalte bibelbeltet på Sør- og Vestlandet. Dette bildet holdt også i år, med sterkest oppslutning i Vest-Agder, hvor partiet fikk hele 13 prosent av stemmene. Likevel var det en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra forrige valg. I Aust-Agder gikk KrF også tilbake, med 8,2 prosent oppslutning (-0,6 prosentpoeng), mens det var en liten framgang på 0,3 prosentpoeng i Rogaland (8,4 prosent oppslutning).

Møre og Romsdal var det området hvor KrF opplevde størst framgang, med en økning på 1,5 prosentpoeng til 6,8 prosent av stemmene.

Ulstein: krigen i Israel og partiets profil

Under valgkampen markerte Dag-Inge Ulstein seg som en varm forsvarer av Israel. Hans posisjon førte til krass kritikk blant annet fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som ønsket at Ulstein skulle fordømme Israels krigføring mot palestinerne. Dette temaet ble en tydelig skillelinje i valgkampen, der Ulstein valgte en klar retning som mange trodde kunne koste KrF velgere, men som partiet likevel klarte å mobilisere støtte rundt.

En krevende kamp tilbake til Stortinget

Ulsteins gjenkomst til lederskap i KrF har blitt sett på som en redningsmannshandling for partiet, etter flere vanskelige år under sperregrensen. Det smertefulle fallet i 2021, hvor KrF så vidt mistet plassen på Stortinget, tidligere historisk lavt, har nå blitt snudd til en seier. Partiet har vist at de kan reise seg og ta tilbake en maktrolle i norsk politikk.

VGs dekning fra valgnatten viste en spent Ulstein, som var dypt fokusert når de foreløpige valgresultatene kom inn. Fra et lavt utgangspunkt tok KrF seg akkurat over sperregrensen, med en forventning om sju eller åtte stortingsrepresentanter, men regjeringsmakten ser ut til å forbli på den rødgrønne siden.

KrF i regjeringspolitikken og veien videre

Til tross for framgangen har KrF flere historiske erfaringer med å forme sin rolle i regjeringen. Daværende partileder Knut Arild Hareide innledet i 2018 et kontroversielt retningsvalgsdrama ved å fremheve at KrF historisk har hatt sine største politiske seire i regjeringsposisjon, noe han brukte som motivasjon for å søke samarbeid med Arbeiderpartiet. Selv om dette endte med at partiet satt i regjering på rødgrønn side, ble det etterfulgt av valgnederlag og nær tap av stortingsplass bare to år senere.

Med 4,2 prosent oppslutning og sju representanter inne på Stortinget, har KrF fått fornyet grunn til optimisme. Dag-Inge Ulstein har gitt uttrykk for et ambisiøst mål om å bygge KrF til en størrelse på mellom 5 og 7 prosent i fremtidige valg.

Næringspolitikk og partiets tydeligere profil

Fungerende gruppeleder for Flekkefjord KrF, Glenn Tønnessen, påpeker at partiet under Ulstein har blitt tydeligere, med særlig styrket fokus på næringspolitikk, som ble en av de viktigste sakene i årets valgkamp. Tønnessen mener KrF derfor også kan bli en avgjørende aktør for et eventuelt regjeringsskifte i fremtiden.

En valgkamp som overrasket mange

Historien om KrFs valgkamp og valgresultat var noe få hadde forutsett. Millioner ble investert – blant annet fra milliardærer som støttet partiet – og partilederen som egentlig ikke ønsket en Stortingsplass, var likevel sentral i å løfte partiet tilbake på den politiske scenen.

Konfettiregn og feststemning preget valgvaken, og KrF kunne endelig feire en etterlengtet revansje etter fallet under sperregrensen i 2021.

Hva nå for KrF?

Med en ny giv og et lag av dyktige, dedikerte representanter på plass, er ambisjonene klare. Dag-Inge Ulstein vil at KrF skal vokse videre og sikte mot en oppslutning på mellom 5 og 7 prosent. Dette innebærer både styrket parlamentarisk makt og muligheten til å bli en avgjørende kraft i regjeringsdannelser.

Ulstein åpner også for muligheten til selv å vende tilbake til Stortinget, noe som kan bidra til ytterligere styrke og samordning i partiets politiske arbeid.