Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK): En nøkkel for inkludering og språkstøtte

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er et essensielt verktøy for personer som har nedsatt eller manglende evne til å bruke talespråk. ASK omfatter en rekke hjelpemidler og metoder, fra enkle grafiske symboler og tegn til tale, til avanserte elektroniske kommunikasjonssystemer. For personer med utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser, cerebral parese og andre språkutviklingsutfordringer, er ASK et viktig redskap for å sikre rett til kommunikasjon og deltakelse i samfunnet.

Nøkkelpunkter om ASK

• ASK inkluderer både manuelle og teknologiske hjelpemidler som tilpasses individets behov og forutsetninger.


• Rettigheter til kommunikasjonshjelpemidler er lovfestet, med støtte tilgjengelig gjennom NAV og andre offentlige institusjoner.


• ASK benyttes av personer med ulike diagnoser som påvirker tale- og språkutvikling, inkludert utviklingshemming og cerebral parese.


• Kommunikasjonssystemer i ASK spenner fra grafiske symboler og bilder til avansert elektronisk utstyr med taleproduksjon.


• Individuell utredning og tilrettelegging er avgjørende for effektiv bruk av ASK.

Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon?

Alternativ og supplerende kommunikasjon, ofte forkortet ASK, refererer til alle former for kommunikasjon som ikke er talespråk, eller som støtter oppunder talespråket. ASK omfatter både lavteknologiske og høyteknologiske hjelpemidler, designet for å gi brukeren mulighet til å uttrykke seg, forstå informasjon, og engasjere seg i dialog med andre.

Typer kommunikasjonshjelpemidler i ASK

ASK-systemer kan variere fra enkle løsninger som symbolkort, individuelle bilder eller piktogrammer, til mer komplekse systemer som digitalt talesynteseutstyr. Noen vanlige former for ASK inkluderer:

• Tegn til tale: Bruk av gestuelle tegn som støtter og forsterker tale, ofte benyttet i kombinasjon med verbal kommunikasjon.


• Grafiske symboler: Tavler eller apper med bilder og symboler som representerer ord eller begreper.


• Elektroniske kommunikasjonssystemer: Datastyrte enheter som produserer tale basert på brukerens valg av symboler eller tekst.

Disse systemene tilpasses individuelt, avhengig av brukerens funksjonsnivå, motoriske ferdigheter, kognitive evner og kommunikasjonsbehov.

Hvem trenger ASK?

Mennesker med alvorlige tale- og språkvansker kan ha nytte av ASK. Blant dem er:

• Personer med utviklingshemming som påvirker evnen til å utvikle eller bruke talespråk.


• Barn og voksne med autismespekterforstyrrelse som har utfordringer med verbal kommunikasjon og sosial interaksjon.


• Personer med cerebral parese, hvor motoriske begrensninger kan hindre tale.


• Barn med forsinket eller manglende språkutvikling av ulike årsaker.

For alle disse gruppene er tilgang til tilpasset kommunikasjonshjelpemiddel avgjørende for å bedre livskvalitet, selvstendighet og sosialisering.

Rettigheter og støtteordninger

I Norge har personer med behov for ASK rettigheter som sikrer tilgang til nødvendige hjelpemidler. NAV Hjelpemiddelsentral er en sentral aktør som vurderer, finansierer og formidler kommunikasjonshjelpemidler basert på individuelle behov. Det er også institusjoner som Statped og faglige ressurser som Kunnskapsbanken og Cerebral Parese-foreningen, som tilbyr rådgivning, veiledning og opplæring.

For å få et kommunikasjons­hjelpemiddel vurdert, kreves vanligvis en grundig utredning av fagpersoner med kompetanse på ASK. Utredningen tar hensyn til brukerens språkutvikling, kognitive ferdigheter, motorikk og miljø.

Mangfoldet i ASK-løsninger

ASK-systemer krever individuell tilpasning for å være effektive. Dette innebærer å velge riktig form for kommunikasjonshjelpemiddel, tilpasse symboler og uttrykksmåter, og regelmessig evaluere bruk og fremgang.

Enkle systemer

• Symboltavler og bildekort som kan brukes manuelt.


• Tegn til tale som støtter forståelse og uttrykk i daglige situasjoner.

Avanserte systemer

• Talegenererende enheter (Taleproduksjonssystemer) som kan styres via berøring, øyestyring eller annen teknologi.


• Apper for smarttelefoner og nettbrett som gir fleksibilitet og mobilitet i kommunikasjonen.

Ved å kombinere ulike ASK-verktøy kan brukeren kommunisere effektivt under forskjellige situasjoner og med ulike samtalepartnere.

Betydningen av språkutvikling gjennom ASK

Språkutvikling hos personer med kommunikasjons­vansker krever ofte systematisk trening og gode læringsmiljøer. ASK kan støtte utvikling av forståelse og uttrykksferdigheter, samtidig som det gir mulighet til sosial deltakelse. God kommunikasjon styrker selvfølelsen og reduserer frustrasjon.

Det er også viktig å anerkjenne språket i ASK som ekte språk, med egne regler og strukturer. Dette fremmer respekt og forståelse for brukerne av ASK.

Veien videre: Tilrettelegging og opplæring

For å maksimere nytten av ASK trengs:

• Grundig utredning fra tverrfaglige team med kompetanse på kommunikasjonshjelpemidler.


• Opplæring av brukeren, pårørende og fagpersoner.


• Regelmessig oppfølging og justeringer i hjelpemidler.


• God informasjon om rettigheter og muligheter via NAV, Statped, og interesseorganisasjoner.

Et inkluderende samfunn forutsetter at alle får tilgang til verktøy som gjør kommunikasjon mulig.

Konklusjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er en viktig ressurs for personer som har utfordringer med talespråk. Gjennom et bredt spekter av tilpassede kommunikasjonshjelpemidler kan individer med utviklingshemming, autisme, cerebral parese og andre språkutviklingsvansker få mulighet til å uttrykke seg, delta i samfunnet og få oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Rettigheter til ASK-hjelpemidler ivaretas gjennom offentlige støtteordninger, og individuell tilrettelegging er avgjørende for å sikre god og effektiv kommunikasjon. God kunnskap, tilrettelegging og støtte er nøkkelen til at ASK kan oppfylle sitt potensial som et språk og et hjelpemiddel.

Frequently Asked Questions

Q: Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?

A: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er metoder og verktøy som brukes for å støtte eller erstatte talespråk for personer med kommunikasjonsvansker. ASK kan inkludere alt fra bilder, symboler og tegnspråk til elektroniske hjelpemidler som talemaskiner. Målet er å gi brukeren mulighet til å uttrykke behov, ønsker og tanker, og dermed bedre delta i dagligdagse situasjoner og sosialt samspill.

Q: Hvordan hjelpe barn uten tale å kommunisere?

A: Barn uten tale kan hjelpes til å kommunisere gjennom bruk av alternative og supplerende kommunikasjonsmetoder, som tegnspråk, bilder, symboler eller kommunikasjonsapper på nettbrett. Det er viktig å observere barnets behov og interesser, og tilpasse kommunikasjonshjelpemidler deretter. Involvering av logopeder og spesialpedagoger kan styrke kommunikasjonsevnen, samtidig som å skape et støttende og tålmodig miljø hjelper barnet med å uttrykke seg.

Q: Kommunikasjonsløsninger for personer med utviklingshemming

A: Kommunikasjonsløsninger for personer med utviklingshemming inkluderer ulike hjelpemidler og metoder som støtter deres evne til å uttrykke behov, ønsker og følelser. Dette kan være alt fra bilder og symboler (som PECS), til talekommunikasjonsenheter (AAC) eller digitale apper som forenkler kommunikasjon. Målet er å tilpasse løsningen til den enkeltes ferdigheter og behov, slik at de kan delta bedre i hverdagsliv og sosial samhandling. I tillegg er opplæring og støtte fra fagpersoner og pårørende viktig for å sikre at kommunikasjonsverktøyene brukes effektivt.

Q: Rettigheter til bruk av ASK i barnehage og skole

A: Barn og elever har rett til tilpasset opplæring og nødvendig hjelpemidler, inkludert Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK), i barnehage og skole. ASK sikrer at barn med kommunikasjonsvansker får mulighet til å uttrykke seg, delta i læring og sosiale aktiviteter. Barnehager og skoler er pålagt å tilrettelegge for ASK gjennom assistanse, opplæring og tilgjengelig teknologi for å støtte barnets kommunikasjon og utvikling.

Q: Teknologiske hjelpemidler for alternativ kommunikasjon

A: Teknologiske hjelpemidler for alternativ kommunikasjon (AAC) inkluderer enheter og programmer som hjelper personer med kommunikasjonsvansker å uttrykke seg. Dette kan være talegenererende enheter, apper på nettbrett eller smarttelefoner, og spesialutformede tastaturer eller brytere. Slike hjelpemidler kan tilpasses den enkeltes behov og kan bruke symboler, tekst eller tale for å formidle meldinger. Målet er å øke muligheten for sosial deltakelse og selvstendig kommunikasjon.

Key Entities

Kristine Stadskleiv: Kristine Stadskleiv er klinisk psykolog med spesialisering innen nevropsykologi og habilitering, og arbeider ved Oslo universitetssykehus. Hun er også professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og jobber med kognitive vurderinger og ASK-intervensjoner for barn med funksjonsnedsettelser.

Institutt for spesialpedagogikk: Institutt for spesialpedagogikk er et institutt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet fokuserer på forskning og utdanning innen spesialpedagogikk og støtter mennesker med spesialpedagogiske behov.

Universitetet i Oslo: Universitetet i Oslo er Norges eldste universitet og en ledende forskningsinstitusjon lokalisert i Oslo. Det tilbyr et bredt spekter av fagområder og har særlig sterk tilknytning til forskning og utdanning innen spesialpedagogikk.

SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering: SpedAims er et senter ved Universitetet i Oslo som arbeider for å forbedre læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov gjennom høy kvalitet i spesialpedagogisk forskning. Senteret samler ledende og yngre forskere for å styrke kunnskapsbasert praksis i skole og barnehage.

NAV Hjelpemiddelsentral: NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter som bistår med tilpasning og utlevering av hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser i Norge. De gir også veiledning om hjelpemidler til arbeid, utdanning og dagligliv for å fremme inkludering og selvstendighet.

Relaterte artikler

• undefined