Aftenposten fulgte sendingen med løpende kommentarer, referater og analyse underveis

Valgkampens siste partilederdebatt, sendt fra Kuben videregående skole i Oslo, ble preget av temaer som distriktspolitikk, integrering, verdier og kraftutveksling. NRK introduserte det utradisjonelle verktøyet «kjøttkakeindeksen» for å plassere partilederne på en akse basert på velgernes spisevaner og verdier. Debatten ble en arena for skarpe konfrontasjoner, taktiske appeller og analyser av de siste meningsmålingene og skolevalget. Aftenposten dekket sendingen med kommentator Therese Sollien og reportere, og vurderinger fra flere TV 2-kommentatorer gir et komplett bilde av debattenes dynamikk og partikamp.

• NRK plasserte partilederne etter kjøttkakeindeksen som reflekterte tradisjoner og nasjonale verdier, et grep som preget kvelden.


• Distriktspolitikk og integrering var sentrale temaer, med spesielt skarpe utvekslinger mellom Sylvi Listhaug (Frp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).


• Frp fikk vind i seilene som det største partiet i skolevalget, noe som preget partiledernes appell og selvtillit.


• Flere partiledere, inkludert Erna Solberg (H) og Kirsti Bergstø (SV), fikk ros for sine innlegg, mens enkelte som Guri Melby (V) hadde en mer svak dag.


• Debatten understreket polariseringen i norsk politikk, særlig mellom sentrum og ytterkanter, og førte til hyppige avbrytelser og opphetede diskusjoner.

---

En kveld preget av kjøttkaker og verdidebatter

Den siste partilederdebatten før stortingsvalget 2025 ble holdt på Kuben videregående skole i Oslo. NRK tok et utradisjonelt grep ved å bruke «kjøttkakeindeksen» for å plassere partilederne basert på hvor ofte deres velgere spiser kjøttkaker til middag. Dette ble en humoristisk, men samtidig symbolsk måte å diskutere dypere kulturelle og politiske verdier som nasjonal identitet, tradisjoner og holdninger.

Kjøttkakeindeksen, basert på Ipsos-undersøkelser Norsk Monitor og Spisefakta, viste for eksempel at Senterpartiets velgere spiser kjøttkaker i gjennomsnitt 17,2 ganger i året, mens Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger i andre enden med rundt 7 ganger. Denne inndelingen reflekterte også velgernes politiske holdninger, spesielt i spørsmål om distriktspolitikk, integrering og nasjonale verdier.

Sterke konfrontasjoner og taktiske appeller

Debatten inneholdt flere harde fronter. Sylvi Listhaug (Frp), som opplevde et skolevalgseventyr med Frp som desidert største parti, gikk hardt ut mot Senterpartiets distriktspolitikk og Trygve Slagsvold Vedum direkte. Ved flere anledninger avbrøt Vedum Listhaug, hvilket førte til at Listhaug hevet stemmen med ordene: «Nå må du slutte å avbryte meg!». Hun beskyldte Vedum for å være en "tom tønne som ramler mest", og anklaget hans politikk for å skade distriktene.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) etablerte også en krass diskusjon rundt formuesskatten. Solberg avviste Støres påstander om at skattekutt vil gi mindre penger til kommunene, mens Støre forsvaret politikken om progressive skatter. KrF-leder Dag-Inge Ulstein støttet Høyres kritikk av formuesskatten med fokus på næringslivet og distriktene.

Integrering, vold og høyreekstremisme

Erna Solberg, som talte med stor tyngde i integreringsdebatten, tok opp viktige utfordringer knyttet til sosial kontroll i enkelte innvandrermiljøer, og understreket at vold avler vold. Hun minnet også om at regjeringen hun ledet med Sylvi Listhaug opprettet C-REX for å overvåke ekstremistmiljøer, og understreket behovet for ansvarlighet for Norges sikkerhet.

Listhaug advarte mot økende uro i Europa og at integreringen ikke alltid fungerer, med Frp-velgernes svært kritiske holdninger til innvandreres bidrag til samfunnet som bakteppe.

Verdidebatt og partienes sluttrapporter

Sluttappellene ga partilederne en siste mulighet til å piske opp stemningen og tydeliggjøre sine standpunkter:

• Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fremhevet kampen mot EU og behovet for nasjonal kontroll.


• Arild Hermstad (MDG) advarte mot Listhaug som statsminister og la vekt på klimakuttene.


• Kirsti Bergstø (SV) snakket varmt om barnefamiliers økonomi og miljøhensyn.


• Erna Solberg kalte valget et «veivalg» i en mer urolig verdenssituasjon.


• Guri Melby (V) oppfordret velgere til å stemme på det partiet de er mest enige med og understreket viktigheten av et sterkt Venstre for å doble støtten til Ukraina.

Polarisering i norsk politikk

Debatten tydeliggjorde glidningen mellom sentrum og ytterkanter, også illustrert gjennom kjøttkakeindeksen. Senterpartiet fremstår i matveien nær høyresiden, og deler politiske standpunkter med Frp i flere saker, som oljeleting og diesel. Venstre posisjonerer seg tydelig på venstresida, spesielt med vekt på mangfold og integrering, og har felles verdier med MDG og SV i disse spørsmålene.

Skolevalgresultatet og valgkampen frem mot 8. september

Frp fikk historisk sterke resultater i skolevalget, med nær 25 prosent av stemmene blant unge velgere, noe som ga høyresiden ekstra selvtillit. Likevel advarte Jonas Gahr Støre mot å tolke skolevalgsresultatet som et endelig valgutfall.

Partiledernes mangfoldige og til tider polariserte innsats i debatten ble grundig vurdert av eksperter fra TV 2 og Nettavisen, som ga både ros og kritikk til flere av dem:

• Erna Solberg fikk skryt for integreringsdebatten og kraftsystemforklaringer, men ble litt avhengig av manus.


• Sylvi Listhaug utmerket seg med selvsikkerhet og kjernebudskap, men kunne vært mer rolig.


• Kirsti Bergstø overrasket positivt med offensiv framtoning og klar tale om sosial utjevning.


• Jonas Gahr Støre var trygg men mindre offensiv enn tidligere, spesielt i integreringstemaet.


• Guri Melby hadde en svak kveld, med begrenset innflytelse i diskusjonen.


• Arild Hermstad gikk energisk inn i både klima og verdidebatt og var god til å forklare utfordringer for distriktene.

Oppsummering

Valgkampens siste partilederdebatt viste at de tradisjonelle verdikampene står sterkt, og at distriktet og integreringsspørsmål er blant de viktigste stridstemaene. NRKs uvanlige grep med kjøttkakeindeksen skapte humor og satire, men også reelle refleksjoner rundt hvem velgerne er og hva de står for. Frp har fått ny tro på egne sjanser etter skolevalget, men Sp forsøker å slå ring om distriktene, mens rødgrønne partier som SV og MDG kjemper for miljø og sosial rettferdighet.

Når det endelige stortingsvalget går av stabelen mandag 8. september, vil disse temaene og de siste ukers intense politiske utvekslinger spille en viktig rolle for velgernes avgjørelse.