Økt aldersgrense på sosiale medier til 15 år: Et nødvendig steg for bedre personvern for barn og unge

Bruken av sosiale medier blant barn og unge øker stadig, noe som reiser viktige spørsmål om personvern og digital sikkerhet. Det pågår derfor et bredt politisk og samfunnsmessig engasjement for å heve aldersgrensen på sosiale medier til 15 år. Målet er å styrke barns digitale rettigheter og beskytte dem mot uønsket påvirkning og datainnsamling på nett. Samtidig foreslås strengere reguleringer av internettplattformer for å sikre at de har klare plikter for å ivareta barn og unges personvern.

Nøkkelpunkter

• Det er bred støtte for å øke aldersgrensen på sosiale medier til 15 år.


• Barn og unges personvern må styrkes gjennom bedre reguleringer.


• Internettplattformer får økt ansvar i nye lovforslag, blant annet knyttet til målrettet annonsering.


• Forslag til lovendringer samkjøres med Digital Services Act (digitaltjenesteloven) i EU.


• Et tydelig samtykke fra barn skal være et krav før innsamling av persondata gjennom digitale tjenester.

Bakgrunn for økt aldersgrense på sosiale medier

I dag er aldersgrensen for bruk av mange sosiale medier ofte satt til 13 år, men forskning og erfaring viser at barn under 15 år ofte ikke har tilstrekkelig modenhet til å forstå konsekvensene av digital deltakelse. Samtidig blir barn og unge stadig mer utsatt for målrettet annonsering og datainnsamling som kan påvirke deres adferd og velvære.

EU's Digital Services Act (DSA) og den norske digitaltjenesteloven legger rammer rundt hvordan internettplattformer skal håndtere innholdsmoderering, brukersikkerhet og personvern. I dette regelverket foreslås det blant annet å heve aldersgrensen, samtidig som det stilles strengere krav til samtykke og ansvarlig behandling av barns data.

Viktigheten av å styrke barns personvern og digitale rettigheter

Barn og unge er en særlig sårbar gruppe på nettet. Deres personopplysninger kan bli brukt til profilering, kommersielle formål eller til og med målrettet manipulering gjennom algoritmer. Det innebærer blant annet:

• Innsamling og bruk av data uten tilstrekkelig informasjon og samtykke.


• Eksponering for skadelig innhold eller uegnet reklame.


• Risiko for digital diskriminering og psykisk belastning.

Ved å øke aldersgrensen til 15 år vil flere barn få bedre tid til å utvikle kritisk forståelse for digitale tjenester. Samtidig må plattformene styrke mekanismene for personvern og sørge for åpenhet rundt hvordan data brukes.

Strengere regulering og plikter for internettplattformer

Et av hovedformålene med lovendringer inspirert av Digital Services Act er tydeligere ansvarliggjøring av internettplattformer. Dette inkluderer:

• Plikt til å forebygge skadelig innhold og ulovlig materiale, med særlig fokus på barn og unge.


• Krav om at barn kun skal bruke tjenester hvis de kan gi gyldig samtykke, og at dette samtykket er reelt og informert.


• Begrensninger på bruk av målrettet annonsering basert på barns data.


• Rapportering og tilsyn for å sikre lovens etterlevelse.

Dette vil gi barn, foreldre og tilsynsmyndigheter bedre kontroll med hvordan digitale tjenester påvirker barnas liv og privacy.

Hva betyr samtykke i praksis?

Når det gjelder barn under 15 år, kreves det ofte at foreldre eller foresatte samtykker før barnet kan bruke sosiale medier eller lignende teknologi. Tydelige og lettforståelige samtykkemekanismer må implementeres for å sikre at barn ikke uforvarende deler sensitive opplysninger. Plattformene må også gi gode verktøy for foreldre til å følge med på og regulere barnas bruk.

Forslag til lovendring i Norge og internasjonal utvikling

Norge følger i stor grad EUs arbeid med Digital Services Act. Forslag til lovendringer som øker aldersgrensen, innfører strengere krav til databehandling og sikrer bedre vern av barn er nå under vurdering. Dette betyr at sosiale medier og andre digitale tjenester som retter seg mot barn og unge vil måttes tilpasse sine rutiner.

Denne harmoniseringen er viktig for å skape et tryggere digitalt miljø globalt, samtidig som det setter fokus på bærekraftig bruk av naturressurser knyttet til digital infrastruktur.

Konklusjon

Økt aldersgrense på sosiale medier til 15 år er et viktig tiltak for å beskytte barn og unge mot uønsket digital eksponering og svekket personvern. Sammen med strengere reguleringer og tydelige krav til samtykke, vil dette bidra til å styrke barns digitale rettigheter betydelig. Ved å holde internettplattformer ansvarlige og innføre bedre beskyttelsestiltak oppnås et tryggere og mer ansvarlig digitalt miljø for fremtidens brukere.

Det er et felles ansvar for myndigheter, teknologiselskaper og foreldre å sikre at barn kan bruke digitale tjenester på en trygg og bevisst måte. Med nye lovforslag på vei, går utviklingen i riktig retning for å verne barn mot digitale skader og styrke deres personvern.

Frequently Asked Questions

Q: aldersgrense på sosiale medier i Norge

A: I Norge er aldersgrensen for å opprette konto på mange sosiale medier som Facebook, Instagram og TikTok vanligvis 13 år, i samsvar med EU's personvernforordning (GDPR). For noen tjenester kan det være høyere aldersgrenser ved bruk av visse funksjoner eller for å inngå avtaler. Foreldre og foresatte oppfordres til å følge med på barnas bruk av sosiale medier for å sikre en trygg digital opplevelse.

Q: regelverk for barns personvern på nett

A: Barns personvern på nett er beskyttet gjennom ulike lover og regler, blant annet EUs personvernforordning (GDPR) som har spesifikke bestemmelser for barn. Ifølge regelverket skal behandling av barns personopplysninger skje med særlig forsiktighet, og foresatte må ofte gi samtykke for barn under 13 eller 16 år, avhengig av landets regler. I tillegg må tjenester som retter seg mot barn, ha klare og forståelige personvernvilkår. Formålet er å sikre at barn kan bruke nettet trygt uten at deres personlige data misbrukes.

Q: forslag om å heve aldersgrense til 15 år

A: Forslag om å heve aldersgrensen til 15 år innebærer at visse aktiviteter eller rettigheter, som for eksempel kjøp av alkohol, deltakelse i bestemte arrangementer eller bruk av digitale tjenester, kun skal være tillatt for personer på 15 år eller eldre. Formålet med en slik heving kan være å bedre beskytte unge mot skadelige påvirkninger og sikre at de har tilstrekkelig modenhet før de får ansvar eller tilgang. Debatten om aldergrenser balanserer ofte mellom behovet for beskyttelse og retten til frihet og deltakelse.

Q: beskyttelse av barn på digitale plattformer

A: For å beskytte barn på digitale plattformer er det viktig å bruke foreldrekontroller og sikre at innholdet de får tilgang til er trygt og aldersrettet. Foreldre og foresatte bør veilede barna i nettvett og bevisst bruk av personopplysninger. Plattformer må også ha strenge retningslinjer mot mobbing, trakassering og upassende innhold, samt mekanismer for rapportering og overvåking for å sikre et trygt digitalt miljø.

Q: digitaltjenestelov og sosiale medier

A: Digitaltjenesteloven er en norsk lov som regulerer ansvaret til tilbydere av digitale tjenester, inkludert sosiale medier, for innhold publisert på deres plattformer. Loven stiller krav til hvordan plattformer skal håndtere ulovlig innhold, personvern og sikkerhet for brukerne. Den skal sikre at plattformer tar ansvar for å fjerne skadelig eller ulovlig innhold, samtidig som ytringsfriheten ivaretas. For sosiale medier betyr dette strengere regler og økt tilsyn for å skape trygge digitale miljøer.

Key Entities

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er det norske tilsynet for elektronisk kommunikasjon og posttjenester. Myndigheten regulerer markedet for bredbånd, telefoni og kringkasting for å sikre god kommunikasjonstilgang i Norge.

Nkom: Nkom er forkortelsen for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som styrer regulering av elektronisk kommunikasjon i Norge. De arbeider med å fremme konkurranse og sikre at tjenester er tilgjengelige og trygge for forbrukerne.

Kamilla Sharma: Kamilla Sharma er en person som kan være relevant i kontekst av kommunikasjon eller teknologi, men spesifikke detaljer om henne er ikke tilgjengelige i dette øyeblikket. Det kan kreves ytterligere informasjon for å gi en presis beskrivelse.

TikTok: TikTok er en populær videodelingsplattform hvor brukere kan lage og dele korte videoer. Plattformen har stor gjennomslagskraft globalt, spesielt blant yngre brukere, og påvirker digital kommunikasjon og sosiale medier.

SnapChat: SnapChat er en multimedia-meldingsapp kjent for sine selvdestruerende meldinger og visuelle filtre. Appen brukes mye til raskt og uformelt digitalt samspill, særlig blant ungdom.

Eksterne lenker

• Aldersgrense på sosiale medier: Slik påvirkes barna
• Regjeringen: Aldersgrense 15 år i sosiale medier
• 15-årsgrense på sosiale medier: – Er litt dumt

Relaterte artikler

• Bjarne Lie og Verdane: En gjennomgang av lån til ansatte og økonomisk ledelse
• Fra Silicon Valley til PropTech: En norsk gründerreise i AI og eiendomsmarkedet
• Kritikk mot lovforslag om aldersgrense på sosiale medier i Norge

YouTube Video

Title: Støre og Vågslid vil ha 15 års aldersgrense for sosiale medier
Channel: Politikk og kommunikasjon m/ Daniel Haugerud
Published: 4 months ago